Å skryte av antall treningstimer er noe jeg ikke er spesielt stor fan av. Likevel så må jeg skryte av at jeg forrige uke trente 21 timer. Ikke spesielt mye syntes du? Det var tiden jeg trente med Jonas. Totalt endte jeg på 33 t trening.

Treningsdagboken min i Polar Flow

Poenget med innlegget er ikke å skryte av hvor mye jeg trener (jeg trener egentlig for mye med tanke på prestasjon), men etter å ha hørt hvor vanskelig det er å få trent mer enn maksimalt et par timer i uken med småbarn så har jeg et stort behov for å si at det er bare tull. Jeg har ikke et stort behov for å ”slå i hjel” folk sine unnskyldninger for hvorfor de ikke får trent. Som regel så bare nikker jeg anerkjennende når de uoppfordret forklarer at barna er grunnen til at de ikke får trent like mye som de ønsker. Av og til går det likevel en djevel i meg og jeg må spørre hvorfor de egentlig ikke får trent. Å levere i barnehagen er grunn nr. 1 til hvorfor bilen ikke kan byttes ut med sykkel, som om det er komplett umulig å ha barna i en sykkelvogn og sykle/løpe til jobb etter å ha levert i barnehagen. Barnas omfattende fritidsaktiviteter er unnskyldning nr 2, som om det er umulig å kjøre/eventuelt sykle sammen til trening og ta en treningsøkt selv mens barnet trener og så dra hjem igjen sammen. Etter det blir unnskyldningene bare dårligere og dårligere før det ender opp med at de må innrømme at de egentlig ikke har så lyst å trene mer.

Nå er det helt greit å mangle lysten til å trene, og la være å gjøre det, men slutt å bruk barn som en unnskyldning og slutt å spre det budskapet som om det skulle være en sannhet. Derfor får jeg et stort behov for å vise at det er mulig å trene (og gjøre andre ting du ønsker) selv etter at du får barn. Det krever selvsagt tilpasning og noe kreativitet, men det går helt fint. Jeg fikk trent akkurat så mye som jeg ønsket, selv med en 3 mnd gammel gutt, som jeg i tillegg hadde aleneansvar for hele fredag/lørdag/søndag pga Jenny dro til Nederland i helgen.

Å vår Thule CX1 med babyslynge sitter han godt 😀

Hos oss begynner som regel morgenen med et vræl. Jonas har våknet, er sulten og sier tydelig ifra om det. Etter mating og bleieskift er han i perlehumør og ivrig på å ”prate”, fekte med armene og sparke med beina. Etter en drøy halvtime med ivrig jobbing begynner gjespene å komme og han blir trøtt. Da bærer det rett i bæremeiselen og ut på luftetur med hunden Fia før vi drar rett på sykkeltur. Vanligvis sovner han etter et lite minutt og kan sove i timevis. Når han våkner så pleier han bare å sitte der og kikke utover. Se på trærne, se på engene, se på havet mens han trekker inn den frisk luften på de øde landeveiene. Begynner han å grine så er det beskjed om at det er på tide med matpåfyll, som jeg selvsagt har med. Ekstra bleie, ekstra bekledning og tutten er også med om behovet skulle komme. Mer kreves ikke, og vanskeligere enn det er det ikke. I Thule vogna med babyslyngen så sitter han behagelig, trygt og med minimale rystelser (dårlige sykkelveier til tross). Det er rett og slett en kjempegod løsning som gjør at jeg og Jenny får trent som vi ønsker selv med en liten baby på slep.

Det virker som veldig mange har en oppfatning av hva som ikke er mulig når du får barn, og et behov for å realitetsorientere meg og andre i min posisjon om alle begrensingene. Det er på høy tid å åpne øynene og bli løsningsorientert, og se på hvilke tilpasninger som må gjøres for å få ha livsstilen som du ønsker. Jonas blir større og hans behov endrer seg. Da må jeg kanskje gjøre endringer i hverdagen for å få det til, men inntil videre så ser det ut som han digger å være med far (og ofte mor) på sykkeltur. Hans aller første latter kom faktisk en morgen når vi satt ved kjøkkenbordet og jeg ”syklet” med beina hans, så det er utvilsomt at sykling er moro 😉

For å få maksimal synlighet har jeg festet en rosa The Arctic Triple refleksvest bakpå vogna slik at det burde være umulig å ikke se oss på veien.
Jonas var på sin første tur til Son. «Godruta» som normalt tar knappe 4 timer tok litt lengre tid en planlagt. 6 timer effektiv sykkeltid ble det meg en solid pause på Café Soon.

Jonas er en tålmodig fyr og veldig fornøyd etter en god lur i vogna 🙂