Foruten om fyrverkeri og årets mest overvurderte fest er årskiftet starten på et helt spesielt fenomen. Det er starten på brutte løfter.

Personlig er jeg ikke en sterk tilhenger av nyttårsløfter, men romjulen kan være en god tid for å evaluere året og legge en slagplan for veien fremover. En plan som ofte har startdato 01.01.

Min fokuspunkter for dette året var mennesker, natur og kjærlighet. Det var gode fokuspunkter som i praksis har ført til at jeg har endret handlingsmønster med å takke nei til penger for å være mer med familie og venner. I tillegg til å gjøre en større innsats for å virkelig se de rundt meg og være et bedre medmenneske. Fokuspunktene blir ikke glemt for neste år, men det nye året får et nytt mantra. Mindre men bedre.

I vår nåværende teknologiske alder er vi konstant utsatt for overstimulering. For mye informasjon, for mye nyheter og for mange valg. Med smarttelefonen i lomma får vi kontinuerlig trigget hjernens belønningssystem ved å være konstant «på ballen». Håndtere oppgaver 24/7, selv om oppgavene kan bestå i å svare på en mail eller sende en Snap. I praksis betyr det at vi jobber hele tiden og sitter med følelsen av at vi får gjort mye, men i realiteten nesten ikke får utført noe av betydning.

Mindre, men bedre, er inspirert av boka Essentialism: The Disciplined Pursuit of Less.  Less, but better.

Det betyr at jeg skal gjøre mindre, eller færre ting, men at jeg gjør skal gjøres bedre. Det vil gjelde trening, øvrig triatlonvirksomhet, prioritering av jobb og fritid, samt generelt forbruk.

Å prioritere noe, betyr å prioritere ned noe annet. Å prioritere alt er det samme som å prioritere ingenting. Hva er viktigst for deg? Hva ønsker du å oppnå i livet? Hva vil du gjøre før du dør? Det er store spørsmål som er vanskelige å besvare. De gjør det likevel verdt å gjøre seg opp en mening før den nye kursen stakes ut.

Jeg vet hva som er viktig for meg, men har ikke vært like bevisst på hva som har hindret meg å fokusere 100 % på det som har vært viktig. Det største hinderet har nok vært mitt indre produktivitetsjag, der jeg hele tiden har jobbet for å redusere min to-do-list. I praksis er den uendelig, og det er umulig å komme i «mål». Det nest største hinderet har vært min Iphone, som hele tiden har bidratt til å øke to-do-listen og muliggjort å bruke hver ledig stund til å jobbe med listen. Sammen har de gjort at jeg har vært ekstremt produktiv, i den forstand at produktivitet kan måles i å «gjøre mye greier». Har det vært de riktige «greiene» jeg har gjort og har alle vært målrettet for å oppnå det jeg ønsker å oppnå? Svaret er at forbedringspotensialet er stort.

2018 skal bli «the year of less». Mindre, men bedre. Jeg ønsker dere alle et fantastisk nytt år og lykke til i kampen mot brutte løfter 😉