Mennesker, natur og kjærlighet.

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om nyttårsforsetter og hvordan å få de til å vare. Et nyttår er gode muligheter for å starte med blanke ark og ta en fot i bakken om fokusområder.

Mennesker, natur og kjærlighet ble våre fokusområder for året

Vi lever i en tid med stor usikkerhet. Politisk usikkerhet, økonomisk usikkerhet og usikkerhet knyttet til håndtering av vår tids største utfordring, klimaforandringene. Tiden er inne for å se menneskene og ta vare på menneskene. Du trenger ikke å ”redde verden”, men se på menneskene rundt deg og vise omsorg. Spesielt de nærmest deg. Kollegaene dine, vennene dine og familien din. Dropp fokuset på materielle gode og eksterne statusfaktorer. De menneskelige relasjonene er alt som egentlig betyr noe. I en tid der nordmenn har materiell overflod har fattigdom blitt relativt, og det å ikke kunne dra til syden i sommerferien, har blitt trukket fram som eksempel på fattigdom. Det får meg til å mimre tilbake til mine egne barndomsminner. De evige sommerne hos bestemor hvor vi lekte med sjøkanten og fikk kavring med smør og sukker på. Det er de jeg tenker tilbake på med lykke. Tror ikke jeg husker en eneste kul leke eller følelsen av at jeg heller skulle vært på en strand i sydlige strøk.

Naturen er fantastisk. Å være aktiv ute i naturen er det beste som finnes. Noen ganger er det tungt, været er surt og føttene kalde. Likevel så er det ingenting som slår nettopp det. Som triatlet og helårssyklist og helårsløper så får jeg mange flott opplevelser ute i naturen, året rundt. Nå som jeg har blitt far til Jonas så har jeg fått et tungt ansvar, et ansvar for at han fortsetter å like å være ute i naturen. Han digger å være ute, Jenny digger å være ut, (hunden) Fia digger som regel å være ut og jeg digger å være ute. Noen verdensrekord med en 1,5 år gammel gutt blir det ikke, men det er irrelevant. Selv om vi bor 300 meter fra Oslo S så har vi flott natur rett i nærheten. Middelalderparken er gigantisk for en liten gutt, og Ekebergskrenten er rene Mt. Everest. Etter å ha lest biografien til Kilian Journet, Run or Die, så ble jeg inspirert. Inspirert av hans barndom og hvordan hans foreldre bidro til hans kjærlighet til naturen. Mine ambisjoner for Jonas er ikke at han skal bli som Kilian, men jeg ønsker at han skal like å være ute i naturen. Da er det en fordel å begynne tidlig og på hans premisser der målsetningen er at vi skal ha en god opplevelse.

Kjærlighet for hverandre har en tendens til å bli nedprioritert i tidsklemma. Noe jeg har lært de siste årene er at det å prioritere noe, medfører alltid å nedprioritere noe annet. Det å være kongen av tidseffektivisering for å få til ”alt” har sin pris. Det å være til stede i nuet, fremfor et kontinuerlig jag til neste mål. Med fulltidsjobb, over 1000 treningstimer per år, kone, en sønn, en hund, en blogg og sponsorforpliktelser så har jeg fått til utrolig mye og gjort noe hver eneste time hele det våkne delen av døgnet. Likevel så kom jeg aldri i mål. Om jeg mot formodning skulle klare å fullføre min overoptimistiske to-do-list så ble jeg aldri helt fornøyd, men bare satt øynene fremover til neste ting på den store to-do-listen som i realiteten er eviglang. Nei, jeg har ikke mulighet til å få gjort alt jeg kunne tenkt meg å få gjort eller fullført alle de mer eller mindre gode idéene. Det jeg har innsett at effektivitetsjaget har sin pris, og at jeg ikke ønsker å betale den prisen. Kjærligheten må dyrkes og pleies. Det krever tid, tilstedeværelse og oppmerksomhet.

Mennesker, natur og kjærlighet. Årets fokusområder 🙂

jonas-og-fia-middelalderparken-tur
Jonas elsker å være ute, og er mye mer opptatt av Fia, fugler, stein og pinner fremfor leker. I tillegg så er han superstolt når han går med sekk! Det gjør jobben min enkel, men i en tid der apper og spill til barn har blitt mye bedre, og dermed mer avhengighetsskapende så krever det nok litt innsats og bevisthet fremover å gjøre turene ute mer spennende enn alternativet.
jonas-og-allan-middelalderparken-tur
Selv de tøffeste og mest selvstendige små oppdagerne trenger noen skuldre å sitte på av og til 😉

Published by

triallan

Jeg er en 30 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

2 thoughts on “Mennesker, natur og kjærlighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s