Det er ikke rart at du får trent så mye, du som har så mye tid. 

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt setningen over. Eller enda oftere med seg selv i sentrum og motsatt påstand; Jeg skulle gjerne trent mer men har ikke tid. 

En uke består av 168 timer, verken mer eller mindre. Det gjelder for absolutt alle. Alle har like mye eller lite tid. 

If you dont have time, you dont have prioritizes. Det sier effektivitetens superman Tim Ferris. Det handler om prioriteringer. Hva velger du å bruke dine 168 timer i uken på?

Personlig har jeg en svært høy prioritering av familie og trening, og bruker mesteparten av min våken tilstand til det. I tillegg bruker jeg en del tid på jobben som prosessoperatør i Statoil, selv om det har vært mye mindre etter at jeg begynte å jobbe 50 % for snart 2 år siden. 

Kunne jeg sagt opp jobben for å gå enda mer tid til trening? Ja, det hadde sikkert vært mulig. Ved å selge leiligheten og flytte hjem i kjelleren til mamma eller bestemor så ville det kanskje gått rundt økonomisk. Det er mange toppidrettsutøvere som enten lever slik eller har gjort det i lengre perioder for å slippe den fysiske belastningen med en jobb og optimalisere trening og restitusjon. For midt vedkomne velger jeg å beholde min 50 % stilling for å nyte godt av den økonomiske sikkerheten det gir. Det er min prioritering. 

Familien kommer også inn i en slik type prioritering. Jeg har all anledning til å ha Jonas lengre i barnehagen for å få bedre restitusjon mellom øktene, og jeg kan godt dra på ukeslange treningsopphold i sydligere strøk om vinteren alene. Jeg kunne også ha avsluttet de gode samtalene med Jenny på kveldene tidlig og gått til sengs kl. 21 hver dag.  Slik kunne jeg prioritert. Nå er min nærmeste familie det som betyr aller mest for meg. Derfor prioriterer jeg heller å hente Jonas tidligere i barnehagen og trene hele vinteren i Norge med resten av familien (såfremt ikke vi alle drar på tur). Det er ikke noe jeg må. Det er noe jeg vil.  

Hvordan jeg velger å bruke mine 168 timer på har jeg tenkt mye over. Også hva jeg velger å ikke bruke timene på. I fjor hadde Jenny og jeg 10 års jubileum. Ikke som kjærester eller ektefeller, men som TV-løse. I 2007 valgte vi å kutte ut TV, og det var lenge før Netflix, HBO og annen skjermunderholdning som erstatter TV-en. Selvsagt går jeg glipp av mye god TV-underholding, men jeg ønsker ikke å prioritere det fremfor mine andre prioriteringer. Merk at det selvsagt er mulig å kombinere trening og TV-titting som rullesykling og tredemølleløping.

Enkelt er det ikke. Å velge noe betyr å ikke velge noe annet. Du får aldri alt. Selv syntes jeg at det var vanskelig å velge bort jobben, og ta det veldig store økonomiske tapet det medførte. I etterkant ser jeg på det som et av de beste valgene jeg har tatt og har ikke angret et sekund. Å ta steget var likevel vanskelig.

 Ønsker du å få tid til å trene mer? Hva hindrer deg? Hva bruker du dine 168 timer til?