Sykkelløypa i IM Haugesund er etter min mening en rimelig enkel og rask løype. Den er ikke flat, men etter passelig kupert i fantastiske omgivelser, og det er svært få steder med teknisk sykling, men jeg vil likevel belyse noen av de stedene du kan møte på utfordringer. Her er mine tips til syklingen på IM Haugesund.

• Kjør/sykle løypa i forkant – Det er ikke noe must å ha syklet etter kjørt igjennom løypa i forkant, men det er absolutt greit å være litt kjent med løypa før du skal sykle den. Løypa er allerede merket.

Her er jeg nesten halvveis i sykkelløypa, et par kilometer etter Buavåg. Bildet er tatt på mandag etter sykkeltur med mamma som skal ta sykkeletappen i Team Hovda.

• Ha alt klart i skiftesonen – Jeg anbefaler å gjøre skiftingen fra svømming til sykkel enklest mulig, og det gjør du med å ha minst mulig arbeidsoppgaver i skiftesonen. Ha kun de tingene du trenger i skiftesoneposen, og om mulig så fest de tingene du skal ha (f.eks. ernæring, verktøy etc) på sykkelen. Et eksempel på å gjøre ting enklere er å tape gels på sykkelen i stedet for å ha de i posen og legge de i lomma i skiftesonen.
• Velg riktig bekledning – Jeg har fått noen spørsmål om bekledning under konkurransen og med det meldte været på 15-16 grader og delvis sol så vil jeg anbefale å kun ha tridrakt med bare bein og armer. Det er ikke moro å fryse, men det blir som regel varmere enn du tror når du er i aktivitet. Om det er 12 grader og regn så ville jeg vurdert en vindvest i tillegg. For fleksibilitet så kan du vurdere å ta på løse armer (lett å regulere temperaturen med å ta de opp og ned i tillegg til å kunne tas på veldig kjappt). Det finnes også tå-neoprentrekk som du kan sette på i forkant som gir mindre luftstrømning igjennom skoene. Dette taper du ikke noe tid på og de holder beina litt varmere. Om du skal ha på vindvest eller jakke (noe jeg ikke tror er nødvendig) så velg noe som sitter så stramt som mulig. Ingenting er dårligere for aerodynamikken enn flagrende klær så keep it tight.
• Øv på å gå på sykkelen – Det mest teknisk vanskelige på sykkeletappen er faktisk å gå på sykkelen. Det høres banalt ut, men sykkeletappen starter med en motbakke på en smal vei, og det var mange som gjorde mye rart der i fjor når de skulle på sykkelen. Det er kjedelig å kollidere etter bare 5 meter på syklingen så sett sykkelen i et lett gir og øv deg på å gå på sykkelen i motbakke.

Jenny kunne rapportere om veldig mye rart rett utenfor T1 der utøverne skulle gå på syklene sine. Ingunn Vaglid klarte det bedre enn de fleste.

• Sykle så jevnt som mulig – Det er veldig fort gjort å gi bånn gass i starten. Jeg sykler på watt og selv om jeg sykler helt opp mot min maksgrense på 300 watt (terskel på ca. 310 watt og ønsker ikke å ligge over det) så er det mange som sykler fra meg i stor fart. De aller fleste av de tar jeg igjen etter et par mil. Det føles lett ut i begynnelsen og med mye adrenalin i kroppen så er det fort gjort å sykle langt over terskel, som gir veldig stive bein etter en halv times tid. Desto jevnere du klarer å sykle i løpet desto raskere vil det gå og sjansen for å få gode løpebein økes. Det betyr at det bør føles relativt lett i begynnelsen, mens du må jobbe en del for å holde farten mot slutten.

I fjor syklet jeg på 2:19:39, men wattmåleren min sluttet å fungere i forkant så jeg aner ikke hvor mye watt jeg tråkket, men tror det var hakket for mye. Klarer jeg 270 watt i snitt i år??

• Respekter reglene – Nå skal jeg ikke dra igjennom alle reglene, men vil ta den viktigste, nemlig drafting. I regelverket står det at du minimalt må ha 7 meter frem til nærmeste deltaker, og om du kommer nærmere enn det så må du sykle forbi på maksimalt 20 sek. Jeg har målt opp at avstanden på de hvite stripene, og mellomrommet mellom de hvite stripene er ca. 3 meter som betyr at fra begynnelsen på en hvit stripe til slutten på neste hvite stripe er det 9 meter. Det er fordel å ligge så tett opp mot denne grensen som mulig, men jeg legger alltid inn en sikkerhetsmargin for husk at det ikke som betyr noe er ikke hvor langt du faktisk er ifra deltakeren foran, men hvor langt dommeren vurderer at du er ifra deltakeren foran. Dommerne er kun mennesker og må ta en rask vurdering, så jeg anbefaler å legge inn en sikkerhetsmargin for å sikre at jeg ikke risikerer å få 4 min tidsstraff. 9 – 10 meter er fornuftig slik at du har noe å gå på om deltakeren foran deg slakker av for å spise og drikke, for om du først er innenfor 7 meters sonen så må du forbi. Av andre regler så vil jeg nevne at ernæringsemballasje og annet søppel kun skal kastes ved drikkestasjonene. Det er lett å stappe emballasjen i toppen underveis og tømme denne ved de angitte stedene før eller etter drikkestasjonene.
• Ta det rolig i drikkestasjonene – Min svigerfar er også i år Team Leader for drikkestasjonen rett før 50 km og svigermor ”fengselsbetjent” i Penaltyboksen (alle må bidra!). Selv med de relativt beskjedne deltakerne i fjor sammenlignet med i år så ble det noe hektisk når deltakerne kom tettest. Svigermor nevnte også at det ble noen potensielt farlige situasjoner der deltakere tok en flaske (som tydeligvis var feil med tanke på vann/sportsdrikk) og kastet den igjen med en gang slik at flasken endte i veibanen i drikkestasjonen. Min klare anbefaling er derfor å ta det litt roligere igjennom drikkstasjonene og sørg for at du faktisk får med deg det du skal ha. Det er mange mennesker og deltakere i området og det er stor risiko for at det blir litt vinglete sykling. Ha derfor marginene på din side. For øvrig er det drikkestasjoner ca. etter 20, 50 og 70 km så det er ikke fare for at du tørster i hjel.
• Vær obs på de skumle svingene – Etter min mening er det kun en sving jeg vil definere som skummel, og det er svingen ned mot Buavåg. Ta det rolig der.

Er er et bildet fra mandagens sykkeltur og motivet er løypa og Viksefjorden (syklet motsatt vei). Her er det få farlige svinger og bare til å gi gass!

• Skru ting skikkelig fast – Kvaliteten på asfalten er generelt veldig god, men fra Auklandshamn og til litt forbi Buavåg så er asfalten ruglete. I mellom der er det også en ferist som du må over (det beste er å sykle bånn gass over). I Haugesund sentrum er det også et lite stykke med brostein og brosteinsfartsdump, og nedenfor Spannatoppen er det et par kantete fartsdumper. På alle disse stedene risikerer du at bolter, utstyr o.l. løsner om de ikke er festet skikkelig. Selv så smalt jeg setepinnen 3 cm ned på brosteinsfartsdumpen i Haugesund sentrum og måtte sykle de siste 20 km i en litt rar sittestilling.
• Ha krefter til løpingen – Min mening er at du aldri skal sykle hardere enn at du kan løpe bra etterpå. Det er derfor ingenting som heter bra sykling, dårlig løping, i min verden for du har ikke syklet spesielt bra hvis du ikke er i stand til å løpe ok etterpå. Du skal ikke vinne syklingen, men komme fra start til mål raskest mulig. Om du er godt trent i begge grenene så kan du sykle overraskende hardt og fortsatt løpe helt opp mot ditt maksimale, men du må ikke over den magiske grensen.