Etter en fantastisk treningsuke på Playitas er vi tilbake i Norge og jeg tilbake på jobb (kom hjem kl. 22:30 på tirdag, pakket ut sto opp kl. 5 for å ta første flyet til Bergen på onsdag!). Det har vært en travel uke med soving, spising, og trening på planen 24/7, og med begredelig WiFi-dekning på resorten har bloggoppdateringen blitt heller fraværende med en kort oppdatering på Instagram, Twitter og min Facebook-siden av og til.

Som nevnt så har det vært en fantastisk treningsferie med mange flott opplevelser og mye godt treningsutbytte. Playitas er rett og slett ”The Place to be” hvis du er en triatlet kun med ønske om å slappe av, spise godt og trene bra. Det var en sterk overvekt av triatleter der sammenlignet med syklister, noe som knapt finnes andre steder enn på triatlonkonkurranser. Resortens fasiliteter er i den øvre verdensklasse, spesielt hvis du er en triatlet, og selv om alternative sykkelruter ikke er nærmest ubegrenset, som på Mallorca, så er det mer enn godt nok for en uke. Vinden kan gjøre det krevende for ferske syklister så vær forbredt på å kjempe i motvind og sidevind om du drar ned, og for all del dropp høyprofilshjulet i front.

Hver morgen kl. 08:00 er det såkalt Sun salutation (eller morgenyoga om du vil) som varer i 15 minutter.

Og etter det er det 15 min lett jogging (eller lengre) før frokost 🙂 Det gjør underverker for matlysten

Det er laget en 4 km lang sykkel og løpeløype som går inn og ut av resorten. Praktisk!

Jeg skal ikke påstå at å sykle på Fuerteventura er som å sykle fra naturperle til naturperle slik som på Mallorca, for det er tydeligvis ikke et land preget av økonomisk overflod. Asfalten er som regel veldig god og de fleste veiene du trenger å sykle på er lite trafikkerte.

I farta på min nye utrolig kule Specialized Shiv Ramme i matt sort 🙂 Det blåser ofte mye på Fuerteventura og vindvest anbefales å ta med på tur. 

Min kollega Terje ble min faste treningskompis igjennom uken og vi fikk syklet MYE. Spesielt fjellruten fra Tuineje og opp til Morro Velosa-statuene etter Betancuria er min favoritt.

Sykkelselfie 1

Cockpiten på min Specialized Shiv

Her sykler Theres, Jenny og jeg mot Pajara fra Tuineje. Starten på min favoritt-rute, og den 2 km lange slakke motbakken er et yndet sted for sykkelintervaller. Jeg anbefaler sterkt å sykle omveien til Tuineje via Joan Gopar (andre avkjørsel til venstre etter at du er kommet ut på veien til Gran Tarajal) fordi den er betydelig mer interessant og nesten uten trafikk, men kun 4 km lengre.

Her er vi på vei opp samme bakke

Terje etter intervall syvende og siste gang opp bakken for den gangen 🙂

Her er Jenny på vei opp stigningen fra Pajara til Betancuria. Gjennomsnittstigningen er kun 3,6 %, men når bakken er 5,5 km lang så tar det likevel litt tid.

På vei nedover samme bakke

Det er ikke flust av koselige steder å ta en kaffekopp underveis, men det er absolutt noen skjulte perler, som denne bortgjemte kaféen nedenfor veien i Betancuria som serverte i tillegg til å ha god kaffe serverte svært god mat fra lokale råvarer.

Sykkelselfie 2

Det ble dessverre altfor lite svømming generelt og spesielt i havet. Det er mye morsommere å svømme i havet enn i bassenget og min HUUB Archimeds 3:5 er fantastisk å svømme i.

Slik det det 50 meter lange utendørsbassenget ut. Vannet holder god temperatur 🙂

Hver dag er også time Stretch & Relax på programmet. Noen ser ut til å ha behov for stretching hvertfall

Det tilbys også privattimer i bruk av Stretch Cords til rimlige 5 euro med opp til 5 deltakere. Kvaliteten på vår PT var i tillegg høy og vi ble kontinuerlig rettet på. 

Maten i buffeten på Playitas er utrolig god, spesielt for oss som liker næringsrik og sunn mat. Halvpensjon (frokost og middagsbuffet) koster kun 700 kr ekstra per pers som bare er 100 kr dagen. Det er et kupp!

Slik ser resorten ut i fra en høyde ved siden av. Det er større enn det ser ut som 🙂