Et mentalt inferno

Triatlon er en av de utholdenhetsidrettene der det mentale spiler aller størst rolle. Det er i utgangspunktet en veldig lang tempoetappe i svømming, sykkel og løping der du ikke får noe gratis, og foruten om de som klarer å løpe til de besvimer så er det alltid din mentale styrke som begrenser deg før eller senere.

Selv har jeg sett på meg som mentalt sterk, men må innrømme at jeg nok har kastet inn det mentale håndkle før fysikken har sagt stopp. Hvor mye smerte jeg orker er helt opp til meg, og det å gå litt ned på fart kan gjøre mye for komforten og kun koste minutter. Hvor vondt er det verdt å ha det for å komme noen minutter raskere i mål?? Det høres nok pussig ut, men for meg så er den mentale kampen en stor del av min motivasjon for å konkurrere. Kampen mot viljen fasinerer.

I går var jeg på NIH for første av de tre testene som en del av forskningsprosjektet om virkningen av proteiner har på restitusjon. Jeg skrev om prosjektet og innledningstestene i dette innlegget.

Testprotokollen var som følger:

  • 15 min oppvarming
  • 10 sek maksspurt
  • 5 min rolig
  • 30 min på 75 % av VO2maks – 265 watt
  • 5 min rolig
  • 60 minutter TT (å sykle med så jevnt høy watt som mulig i 60 min)
  • 5 min rolig
  • 10 sek maksspurt
  • 5 min rolig

Rett etter testen fikk jeg en av de følgende diettene i flytende form:

  1. Ren karbohydrater
  2. Karbohydrat og protein i forholdet 2:1.
  3. Karbohydrat og protein i forholdet 2:1, men med ”ferdig delte” proteinsyrer

Etter 5 timer og en kjøttdeig og spagettimiddag i mellomtiden var jeg klar for ettermiddagstesten. Den gikk slik:

  • 15 min oppvarming
  • 10 sek maksspurt
  • 5 min rolig
  • 30 min på 75 % av VO2maks – 265 watt
  • 5 min rolig
  • 40 minutter TT (”blindet” uten mulighet til å se watt eller tid)
  • 5 min rolig
  • 10 sek maksspurt

Du kan se på ansiktsutrykket at det lyser entusiasme :p Dette var under 60 min TT-testen (som var den første all-out testen) og jeg kan si at under 40 min testen var det MYE verre.

Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er noe av det aller verste jeg har vært med på. På den siste 40 min testen (som i realiteten var om å gjøre å sykle opp 664 kJ som da vil ta 40 min på 75 % av VO2maks) så er jeg ”blindet” slik at jeg ikke ser tid eller watt, men kun antall kJ som tikker sakte oppover. Jeg sitter derfor der på sykkelen med ingenting annet enn kJ og min egen smerte å tenke på. Ingen watt, ingen fart, ingen tid, ingen visuelle kjennetegn eller milepæler. Selv om jeg ikke så watten så styrte jeg belastningen selv, noe som gjorde ting enda verre. Når det ble vondt så hadde jeg to valg, enten å justere ned watten eller bite tenna sammen og holde ut. Jeg prøvde på det siste men endte med det første valget. Etter å ha syklet 60 % av antall kJ så var jeg på hyperventileringsstadiet og trodde jeg skulle spy. Jeg hadde også lyst å grine fordi det var så utrolig hardt. Jeg følte at all min mentale styrke var ”brukt” opp på lørdagens IM 70.3 Mallorca. Derfor gikk jeg ned på watten, men det var ned ca. 10 watt (1 watt per klikk med mindre du holder knappen inne) så jeg merket ikke at det ble så mye lettere, men klarte hvertfall å holde omdreiningene oppe. Den mentale kampen nådde sitt skjæringspunkt der min mentale styrke falt sammen som et korthus. Fy f*** så smertefullt og mentalt krevende. Underveis så hatet jeg livet som en triatlet og jeg hatet min «jeg-gir-meg-aldri»-vilje. Jeg kom til 664 kJ med et nødskrik og lettelsen for å være ferdig har sjelden vært større.

Mange ganger før og under testene rakk jeg å angre på at jeg meldte meg frivillig til prosjektet, men prøvde å minne meg på hvorfor jeg meldte meg opp. Jeg får svært mye nyttig data av meg selv som blant annet mitt individuelle behov for proteiner etter trening. I tillegg så får jeg kjørt økter jeg aldri hadde klart å kjøre selv, noe som er med på både å bygge fysisk men også i svært stor grad mental styrke.

Siden det er tre dietter som skal testes og jeg testet første i går så betyr det at jeg har to tilsvarende tester igjen i hhv neste uke og uken etter. Det er bare til å glede seg og HTFU.

Det er ikke rart jeg går igjennom et mentalt inferno når betaling er så god. Sjokomelk og Kvikklunsj etter siste test gjør at blodslittet definitivt er verdt det 😀

Publisert av

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

5 thoughts on “Et mentalt inferno

  1. Hvordan kom du med på forskningsprosjektet? Headhunta, via bekjente eller er det et nettsted som annonserer etter forsøkskaniner?

    1. Hei Roger. Jeg ble kontaktet av personen som er ansvarlig for testingen. De er på utkikk etter et par godt trente mannlige utøvere til, men det er viktig at formen er ganske god for ellers vil det være vanskelig å fullføre testprotokollen som planlagt. Er du ivrig på å teste?

      1. Ja, testing høres interessant ut.
        Ligger på 300-350 timer sykling i året og 15-20 ritt i forskjellige lengder. Tilsvarer det godt (nok) trent?
        Har testet VO2max og terskelwatt tidligere, snart 1 år siden sist.

      2. Hvor mye har du i VO2max og terskelwatt? og Hvilke vekt? Jeg kan videreformindle det til testansvarlig så kan han ta en vurdering 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s