I går var jeg på Norges idrettshøgskole for å ta fortesting til en forskningsprosjekt om restitusjon. Å kunne være med på en studie om effektene forskjellige kostholdsvarianter har på restitusjonen er selvsagt utrolig spennende! Jeg ELSKER en vitenskapelig tilnæring, og det å faktisk måle effekten av diett «A», «B» og «C» er noe som jeg har betydelig større tiltro til enn å føle selv hva du syntes fungerer. Nå er den subjektive følelsen ikke til å kimse av men det er ikke så lett å kjenne forskjellen på kroppen ved endringer som ikke stor effekt. F.eks. så vil du etter all sannsynlighet kjenne på kroppen av 4 timer søvn gir dårligere restitusjon enn 8 timer søvn, men vil du kjenne at din restitusjonsmat har hele- eller delte proteiner, eller ikke protein i det hele tatt?? Det finner jeg kanskje ut i løpet av prosjektet og skal være nøye med å kjenne etter om min subjektive følelse av restitusjon stemmer overens med prestasjon.

Et forskingsprosjekt om restitusjon høres i grunn ganske behagelig og bedagelig ut, men testprotokolen er beinhard. Sykle alt du kan i 60 min etterfulgt av å spise enten diett «A», «B» og «C», pause og en ny prestasjonstest der du kjører maks. Alt dette skal gjøres tre ganger!

I går var jeg kun på pretesting, heldigvis, for etter en solid treningsperiode så føler jeg meg ikke kjempefresh og mentalt motivert til å gå all-out to ganger på en dag. Det som ble kartlagt av terskelwatt, VO2-maks og makswatt på sykkel.

Første test var terskelwatt-testen der jeg kjører i 5 min på X antall watt, som økes med 25 watt hver gang. I slutten av hver 5 min så tas en laktatmåling av blodet og når denne overstiger en beregnet verdi (forskjellige måter å beregne på men når laktatnivået går i en ekspotensiell kurve så har du som regel nådd terskelen tidlig i denne kurven). Jeg har for vane å «underprestere» i terskelwatt-tester og når alltid min terskewatt før jeg kommer til den watten jeg selv vet at jeg kan holde i en time. For å gjøre en lang historie kort så har jeg noen muskler som produserer mye laktat på et tidlig tidspunkt og at jeg derfor får et høyt laktatnivå (som brukes som et begrep for utmattelse) uten at det faktisk er laktat som er problemet, men generell muskelutmattelse. Uansett så var denne testen intet unntak og jeg traff terskel på 270 watt, noe som var som forventet.

Etter terskeltesten var det VO2-maks og makswatt-test. Dette gjøres ved å måle VO2-maks på en gitt belastning som økes med 25 watt hvert minutt helt til utmattelse. Testen begynte på 250 watt og gikk da opp til hhv 275, 300, 325, 350, 375, 400, 425 watt med 1 min mellomrom. Etter 1 minutt på 425 watt var det stopp! Da hadde VO2-maks flatet ut og gått litt ned, og jeg var begynt å hyperventilere. Kadensen var fortsatt god og jeg satt hele testen, så jeg burde i grunn klart 30 sek på 450 watt, men mentalt var jeg ikke klar for det. 425 watt holdt i går. VO2-maks endte på 71,9 ml/kg/min og det er jeg faktisk veldig fornøyd med. Sist jeg tok VO2-makstest på NIMI så endte den på 70,0 ml/kg/min. Det var riktignok 3 år siden, men på løp (som jeg normalt scorer høyere i), men med min veldig langdistansetriatlon-spesifikke trening og økende alder (VO2-maks oppnås gjerne i midten av 20-årene) så hadde jeg ikke forventet forbededring fra forrige løpetest. Jeg var fornøyd!

Som bonus fikk jeg også sjekket ut min evne til å forbruke fett som energi ved forskjellige intensiteter, men de tallene må jeg regne litt på før jeg kan si noe om de 🙂

I morgen er det en tilvenningstest før jeg kjører de faktiske testen etter IM 70.3 Mallorca i midten av mai. Det blir utrolig spennende men også utrolig vondt! #grugledermeg