Det er ingen underdrivelse å si at Ironman Hawaii avgjøres på «Queen K», en forkortelse på Queen Kaʻahumanu Highway. På den strekningen går de første og siste rundt 60 km av sykkelløypa og de siste 24 km av løpeløypa før du avslutter den siste 1,6 km nede i Kona. Queen K er ikke spesielt vakker, ikke spesielt sykkelvennlig og hvertfall ikke spesielt løpsvennlig. Det er en endeløs motorvei med knusktørt lavalandskap på hver side. Ingen strekning i verden har knust flere av verdens sprekeste kvinner og menn.
Utfordringen på Ironman Hawaii er opplagt, kombinasjonen varme, luftfuktighet og en drepende solsteik som er på sitt mest intense fra kl. 10 til 14. Normal temperatur her i oktober er «bare» 27-28 grader, men den høye luftfuktigheten gjør at varmen ikke transporteres like effektivt bort fra kroppen. Det føles derfor betydelig varmere enn det.
I år har det ikke vært et normalt år med tanke på temperatur. Året har slått alle temperaturrekorder, og første uken vi var her lå temperaturen på dagtid jevnt på 33-34 grader, noe som er sinnsykt varmt når luftfuktigheten er som den er. 5 grader høyere temperatur enn normalen høres kanskje ikke så mye ut, men når luftfuktigheten er så høy som den er så må store deler av varmen kroppen genererer transporteres bort ved hjelp av temperaturforskjellen mellom kroppen og omgivelsene. Kroppstemperaturen til den jevne IM Hawaii-deltaker vil nok ligge på 38 grader, og på en normal dag vil temperaturforskjellen være 10 grader, mens på en varm dag vil differansen være bare 5 grader. Effektforsjellen mellom 28 og 33 grader vil derfor være enorm.
Selv har jeg fått kjenne Queen K ugjestmildhet flere ganger i løpet av oppholdet. Nå høres jeg helt amatør ut, men jeg ble faktisk overrasket over hvor varmt det var og i hvor stor grad det påvirket meg. Siden jeg kom til Hawaii 3 uker før konkurransen så var jeg avhengig av å få en god treningsperiode før jeg begynte på nedtrappingen ca. 10 dager før konkurransen. Det ble rett og slett stang ut på flere treninger der jeg var fullstendig ute av stand til å fullføre økten som planlagt. Jeg måtte kaste inn håndkle pga varmeutmattelse.
Min forståelse for påvirkningen av varme under hard aktivitet er over gjennomsnittet god, og jeg forstår viktigheten av tilpasning(akklimatisering) i varme omgivelser. Ref mitt innlegg om Akklimatiseringsguide for å konkurrere i varmen. Likevel så var jeg ikke godt nok forberdt.
Den første lang sykkeløkten til Hawi var hel forferdelig, og jeg var så kokt i hodet at jeg syklet 5 km forbi Hapuna Beach der jeg skulle møte Jenny.
Selv har jeg syklet mye på Queen K mens jeg har vært her, og hadde også en lang løpetur fra huset vi bor til Natural Energy Lab, forskningssenteret for fornøybar energi og der vi snur på løpeløypa og løper «hjem» igjen til Kona. Strekningen var 26 km, og jeg løp rundt 12 tiden da temperaturen var på det varmeste og etter en 2 t sykkeltur i sone 1-2. Jenny var med som rullende support med drikke. Tempoet på økten var definert som et lett og behagelig tempo, og jeg startet i en grei 4:30 min/km fart. Det gikk for så vidt veldig bra, og jeg følte meg bra ut til Energy lab og et godt stykke tilbake. Ved 18 km begynte jeg i midlertidig å slite, og ved 22 km var jeg i «overlevelsesmodus» der jeg var usikker på om jeg klarte å løpe de siste 4 km hjem uten å hive meg en tur i sjøen, til tross for at tempoet var nede i 5 min/km. Det gikk med et nødskrik, men jeg var fullstendig slått ut. Queen K hadde tatt knekken på meg.
Det har vært mye glassbiter og rester fra ekspoderte lastebildekk langs Queen K, som har medført at jeg har punktert 3 ganger. Å lime dekk har jeg derfor blitt godt trent i 🙂 Vi hadde en punktering ut mot Energy lab også.
Natural Energy Lab til venstre i bildet
Jenny var super support på løpeetappen, men måtte kaste inn håndkle ved 20 km og sykle rett til dusjen ved Pier-en (Start/målområdet/T1/T2).
Jenny måtte kaste seg i dusjen på Pier-en for å kjøle seg ned i den stekende varmen
1,5 km hjem og endelig lys i tunnelen. Turen endte direkte i bassenget ved boligkomplekset vi bor i for en 10 min nedkjøling.
Løpeløypa på Ironman Hawaii
Nå er ikke alt helsort for temperaturen de siste dagene vært betydelig bedre, og i dag er det f.eks. en lettere overskyet dag med bare 26-27 grader, mao perfekte konkurranseforhold. Jeg ber til alle Hawaii´s værguder for tilsvarende vær på lørdag, for med de rekordtemperaturene vi har hatt i det siste så kommer Queen K til å se ut som en slagmark.
«5 grader høyere temperatur enn normalen» høyres heilt vilt masse ut! Blir svett berre av å lese om det. Lykke til med konkurransen Allan!
Tror det blir normale temperaturer i morgen, men ser du som det blir dårlig med skyer. Syntes det er varmt nok som det er :p
Hei! Lykke til med konkurransen! Jeg vil gjerne følge med deg og lurer på om du har noen nettside som konkurransen sendes på? Jeg lurer og på hvordan du forholder deg i forhold til soner og laktat under konkurranser og trening, er selv skiskytter så er jo veldig viktig for vår del! Har sett du har snakket mye om watt, men har ikke sett noe om soner før på det innlegget her! Lykke til.
Konkurransen kan følges på ironman.com Live Coverage. Jeg forholder meg veldig lite til soner og laktat, men satser på å holde watt-en jevnt på 250 watt (med rom for litt variasjon selvsagt). Håper å løpe ut med 4:10-15 min/km fart og holde den så lenge som mulig. Egentlig så går det mye på følelsen. Puls tenker jeg egentlig ingenting på 🙂