Akkurat nå er det 44 timer til kanonen går av ved Pier-en i Kailua-Kona. På tirsdag så hadde jeg den siste skikkelige treningsøkten med målsetning om å gå det siste formtoppingen frem mot konkurransen. Det er samme økt som jeg kjørte tirsdagen før Norseman og nesten samme som tirsdagen før Haugesund. Det er enkelt og greit 8 x 2 min knallhardt på sykkel direkte etterfulgt av 8 x 2 min knallhard løping.

Det er en tøff økt som er «egenkomponert», og jeg var veldig usikker på om jeg hadde trent for hardt for nærme konkurransen på Norseman da jeg lå i sengen kvelden før konkurransen og kjente økta i beina. Fasiten ble at beina aldri har følt bedre ut i noen konkurranse og jeg presterte det beste jeg noen gang har gjort. Derfor gjorde jeg det samme her før Ironman Hawaii.

Utfordringen her på Hawaii har som nevnt vært varmen, og jeg har slitt under de harde øktene. Flere ganger har jeg måttet redusere farten/intensiteten på øktene pga varmeutmattelse frem muskelutmattelse. Så er det selvsagt mulig å argumentere for at du må trene under de forholdene du får på konkurransedagen og at det gir god varmetilvenning, men nedsiden er at du ikke får slitt ut musklene like mye, og dermed ikke like stor nivåheving under restitusjonsfasen. For å få prestert maksimalt under denne økten så valgte jeg, etter tips fra den norske Kona-bosatte Vegard, å derfor å kjøre til Kalokoa Drive.  Veien ligger en 15 min kjøre tur fra Kona og opp i fjellene der temperaturen var kjølige 18 – 20 grader og overskyet.

Forøvrig var det første treningsøkt i mitt HumanSpeed Aero Trikit – Hawaii-edition. Det vil nok være betydelig kjøligere enn å løpe i helsvart. I tillegg så både føles og ser det meget bra ut etter min mening 😀

Hvert 2 min drag ble gjennomført med mellom 360 og 380 watt i snitt. Det er ca. 95 % av det maksimale jeg klarer på 8 x 2 min intervaller.

  Målsetningen på løp var å løpe med 3 min/km fart (20 km/t) med med en svak motbakke opp og tilsvarende motbakke tilbake så ble det for tungt. 3:10 – 3:05 min/km var det jeg hadde inne i de forholdene.

Det er en tøff økt så da er det veldig greit å få moralsk støtte av Biko, Vegard og familiens Rhodesian Ridgeback 🙂 Alle bildene er forøvrig tatt av Jenny.