Det handler ikke om utstyret

En sykkel, sykkelhjelm, badebukse og et par joggesko er alt som trengs for å begynne med triatlon, verken mer eller mindre. Så kommer den uendelig lange listen over tilleggsutstyr som kan kjøpes der klassifiseringen er alt ifra utrolig praktisk, slik som svømmebriller til fullstendig unødvendig, slik som antiduggspray til svømmebriller.

Selv har jeg nærmest alt av triatlonutstyr og vet at prestasjonsmessig så taper jeg minimalt på å ikke ha det beste utstyret, fordi jeg i all hovedsak har det beste av alt. Likevel så vet jeg godt at det ikke handler om utstyret, og hvertfall ikke dyrt utstyr. Det er på dyrt utstyr at marginene hentes, men du kommer særdeles langt med rimelig utstyr så lenge det passer bra. Min personlig rekord på Ironman-distansen er 8:55 fra 2011 og den er satt på en 1-generasjons Scott Plasma som jeg kjøpte brukt for 10 000 kr i 2009. Min nåværende Specialized Shiv 2015 er mye bedre f.eks. på aerodynamikk og spesielt med tanke på innstillingsmuligheter. Likevel så er det lite tidsmessig å hente hvis vi ser litt stort på det.

Allan Hovda - Scott Plasma - Ironman Challenge København 2011Når jeg ser tilbake på bildene fra 2011 så ser det nesten litt «old school» ut. Utstyret var bra, passet bra og var igjennomprøvd. Resultatet ble veldig bra, selv om utstyret ikke var veldig dyrt.

Mark Allen - Ironman Hawaii 1991 - Old School triathlon bike Hvis vi går tilbake enda «et par år», nærmere bestemt 1991 så var utstyret hakket mer Old School til tross for å være stilmessig upåklagelig (når kommer første Old School triatlon-konkurranse forresten??). At det fungerte er det ingen tvil om og Mark Allen presterte fantastisk med dette utstyret.

Ett annet eksempel er sykkelskoene jeg bruker på jobb. De er 10 år gamle, har ikke et gram karbon og ser rimelig (ut)slitt ut. Likevel så fungerer de ypperlig, og treningseffekten ved å bruke Specialized S-Works MTB skoene jeg har hjemme i stedet er ikke høyere. S-Worksene er lettere, stivere, mer behagelig og ser bedre ut, men prestasjonsmessig er det igjen snakk om marginer.

Triallan Skoene jeg bruker på jobb er ca. 10 år gamle og som du kan se ganske slitt. Fungerer det? Ja, så absolutt selv med svetterustet cleats og en snart ikke-eksisterende innersåle. 

Nå er det overhodet ingenting galt med å bruke 70 000 kr på en sykkel så lenge økonomien tillater det. Mange syntes det er galskap, men jeg syntes det å kjøpe en bil som taper seg 70 000 kr i det du vrir om nøkkelen og kjører ut av bilbutikken er galskap. Uansett så er det ikke nødvendig å kjøpe seg en sykkel til 70 000 kr, og gleden og prestasjonen ved å bruke utstyret øker ikke proporsjonalt med prislappen. Jeg elsker min Specialized Diverge til «bare» knappe 10 000 kr, og gliser hver gang jeg er ute å sykler på den. Det krever litt ekstra selvtillit stille opp i en konkurranse med en hybridsykkel og våtdrakt som er kjøpt på europris, når «alle» andre har temposykkel, platehjul og en våtdrakt som koster en liten formue. Heldigvis vil du ikke være alene om å ikke ha det råeste utstyret, og du er like velkommen uansett. Dessuten er følelsen av å sykle forbi noen med svindyrt ustyrt, når du selv har en gammel racer mildt sagt tilfredstillende 🙂

specialized diverge elite a1 - triallan - vinter  høst - vår - sykkel - skivebrems-20Nå vet jeg at mange syntes det er galskap å bruke 10 000 kr på en sykkel, men det er det du minimum på regne med å bruke om du skal kjøpe en racer ny til veiledende pris. Så har du selvsagt tilbud og brukmarkedet som kan gjøre det hele mye rimeligere. Det trenger uansett ikke å koste mer enn det.

Om jeg, igjennom min blogg, skulle bidra til økt utstyrshysteri så beklager jeg det. Utstyret må fungere og det aller beste utstyret er gjerne dyrt, men det er overhodet ikke det triatlon handler om, langt ifra. Det handler om gleden. Gleden ved mestring og gleden av å være i aktivitet. Den gleden krever ikke dyrt utstyr og sannheten er at den ikke kan kjøpes for penger. Gleden skapes igjennom gode arrangement, gode tilskuere og gode konkurrenter. Aller viktigst er det likevel å skape den selv. Så gå ut og vær din egen triatlonlykkesmed, uahengig av utstyr. For det handler tross alt ikke om utstyret.

Publisert av

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

5 thoughts on “Det handler ikke om utstyret

  1. Dette er veldig bra skrevet, motoren er vel og har alltid vært det viktigste. Jeg har en kollega som kjøpte seg kanonbra ski, det dyreste de hadde på den lokale sportsbutikken, og skrøt veldig av det flotte utstyret. Noen dager etter gikk en annen kompis inn på Coop’en og sa at han skulle ha den billigste skipakken de hadde, han ville le av vår felles venn når han slo han i det lokale påskeoppgjøret. Og som sagt, så gjort.

    Det handler nok også veldig mye om å være komfortabel med det utstyret man bruker, det tilbringes nokså mange timer på eller i det. Jeg har selv en sykkel til 35 000 kroner, og den brukes nok adskillig mer enn om jeg hadde hatt en sykkel til 5 000 kroner. Timesprisen blir dermed sikkert nokså lik…

    Men du må passe på at Specialized ikke leser bloggen din, det er ikke sikkert at de er like fornøyd med dine erkjennelser 🙂 Stå på videre iallefall, og gratulerer med årets Norseman! Have a nice trip to Kona, I guess you are going:-)

    1. Motoren er det viktigste ja og det skal en del til utstyrsmessig om noen som er i betydelig bedre form sammenlignet med den med bedre utstyr skal tape totalt sett. Når det er sagt så hadde jeg nok ikke vunnet årets Norseman med treningshjul og vanlig landeveishjelm så for de som satser på å bli raskest mulig så har det opplagt betydning.

      Specialized er faste lesere av bloggen min og det går helt fint 🙂

  2. Veldig bra innlegg, Allan.
    Og du skriv om noko som eg er opptatt av. Spesielt sidan artikkelen i siste Kondis som handla om kva du treng til triatlon, og der var det nevnt, om eg hugsar riktig, sykkelhjelm (ja, riktig, det treng ein) til ein pris på over 1000kr (som «eksempel»). Og så trengte ein sykkelsko, og desse var også vanvittig dyre.
    Eg finn ikkje Kondis-bladet nå i farta, men tenkte at dette er så tullete, korleis kan Kondis finne på å påstå at du treng såpass dyrt utstyr for å starte eller fortsette med triatlon?
    Men – eg har eit stramt budsjett sjølv, dvs sykkelhjelm over 1000kr er aldri aktuelle (men eg unnar meg fleire sykkelhjelm – ehem – sånn forskjellig farge alt ettersom, dessutan har eg ein hjelm hengande til pynt som eg kjøpte på Mallorca etter ein 70.3 som eg har gode minner etter 😉 )
    –> så det var bra at du tok opp temaet, sidan dette blir nok tatt meir på alvor når du skriv det, som kunne har brukt masse dyrt utstyr, men som velger det som funkar (apropos så er mine første sykkelsko også frå Northwave, ganske liknande modell som dine (sålen liknar) og dei er «berre» seks år gamle, men dei funkar jo såå bra – koffor bytte dei ut?).
    Min luksus når det gjeld treningsutstyr er at eg f.eks. har fire syklar (ein tempo, ein racer, terrengsykkel + den gode gamle elska terrengsykkelen); at eg har fleire våtdrakt (den nye som passar perfekt, swimskin, swimskin utan armar, ORCA’n som er trang, den gode gamle O’Neill’en som eg ikkje greier å kvitte med meg – nostalgi).
    På min første sprintdistanse i 2008 kom eg opp av vatnet først av jentene iført denne gode gamle O’Neill våtdrakta + Speedo junior-svømmebriller til 99kr (opp av vatnet samtidig med Espen Laaveg, eg har fotografisk bevis 😉 ), det var sykkelstøtte på terrengsykkelen (inkl refleks som ramla av), hjelm til 299,- korte nike-tights og treningstopp (ikkje noko triatlonvare), ASICS-sko til 699,- og eg kom til slutt på andre plass av jentene – det går an å prestere bra i rimeleg utstyr.

    Men som sagt, det har ok meir tyngde når du skriv om det enn om eg hadde gjort det, så dette innlegget synst eg er heilt supert 🙂

    1. Takk for en flott kommentar. Et godt eksempel på at det er mulig å prestere i rimelig utstyr og at det betyr lite for gleden av å trene/kokurrere.

      I det tidspunktet jeg gikk fra å bli halvseriøs til helseriøs så brukte jeg mye penger på utstyr men triatlon var min livsstil og eneste hobby så da hadde jeg økonomi til det. Det var moro det altså, men ikke nærheten av like moro som treningen/konkurreringen og absolutt ikke nødvendig.

      1. Godt utstyr gjer jo ein forskjell, og når ein satsar meir enn berre ein konkurranse i ny og ne, så er det heilt klart moro og velinvesterte pengar med godt utstyr. Hadde eg bedre økonomi hadde eg vel også for lengst fått meg karbontriatlonsykkel og wattmåler. Sjølv om den gode temposykkelen min er faktisk ganske rask den også (og dessutan rosa 😉 ).

        Eg tok også tredje plass i Oslo Triatlon i 2008 med same utstyr som nevnt ovanfor, bortsett frå at sykkelen blei bytta ut med ein herreracer (med racerstyre og utan aerobarar, og med banan bak i buksa pga mangel på lommer i.o.m at eg starta i løpetights og-topp). Eg kom opp av vatnet samtidig med Kristin Lie, det var gøy, (og litt uvirkeleg, med ovannevnde O’Neill-våtdrakt 😉 men måtte sleppe ho og Vibeke sjølvsagt etter 5km på sykkelen 😉

        Måtte jo berre skyte inn litt meir sjølvkryt når eg først mimra om gamle dagar 😉
        Ja da, det er moro med utstyr, og har ein råd, så kan ein jo utstyre seg med alt det fancy som finst, så lenge det står i stil med prestasjonen synst nå eg 😉

        Og det er fortsatt beina som bevegar sykkelen og ikkje omvendt 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s