50 000 kr for sykkel, 7000 kr for våtdrakt, 6000 kr i startkontigenter, 15000 kr i reisekostnad og hotellopphold. Triatlon er svindyrt, og ikke for lenger for ”hvermansen” men en meget ressurssterk elite.

Nei, jeg nekter å godta det. Triatlon er ikke dyrt. Selvsagt kan det være dyrt, men det kan også absolutt alt annet. En fjelltur til Kilimanjaro koster deg kanskje 40 000 kr, og skal du opp til Mount Everest vil det koste 10 ganger så mye. Likevel så er det ikke legitimt å si at fjellturer er dyrt, fordi du kan jo gå ut på din lokale fjelltopp helt gratis. Akkurat slik er det i triatlon også.

Å arrangere en triatlonkonkurranse er ressurskrevende. Å arrangere en høykvalitets triatlonkonkurranse med båt/kajakk under svømming, GPS-tracking, en skikkelig skiftesone, full supportering under sykkel og løp, dommere etc. er svært ressurskrevende.

Et eksempel er Ironman Haugesund 2013, som var en stor suksess, foruten om antall deltakere. Den faktisk kostnaden ved arrangementet var 5,5 millioner kr, og fordelt på de 348 deltakerne som stilte på startstreken så betyr det en kostnad på nesten 16 000 kr per deltaker(!), og da har jeg ikke regnet med de tusenvis av timene de frivillige har jobbet gratis for at konkurransen som skulle arrangeres til den prisen. At noen da klager på dyre startkontigenter på ca. 2000 kr, blir slik jeg ser det fullstendig urimelig.

Er det ekskluderende? Å kunne delta på de mest kostbare konkurransene krever selvsagt de økonomiske midlene til det og er ikke noe alle har eller tar seg råd til å delta på. Heldigvis finnes det alternativer, og triatlonmiljøet er nærmest unikt inkluderende i den sammenheng. Det er fullt mulig å være med på triatlonkonkurranser uten at det koster en krone (du kan jo prøve det samme med f.eks. hestesport, motorsport eller golf). Bogstad treningstri, som Oslofjord triatlonklubb arrangerer annenhver torsdag er fullstendig gratis. Da legges syklene på gresset, sikkerheten er du selv ansvarlig for, drikkestasjoner finnes ikke og tiden blir tatt av to frivillige med stoppeklokke og notatblokk. Enklere triatlonkonkurranse får du ikke, men selv det krever at to frivillige bruker torsdagskvelden sin på å stå med en stoppeklokke og notatblokk. Derfor syntes jeg også at konkurransen burde kostet 50 kr som Oslofjord Tri kunne brukt på et morsomt arrangement for de frivillige bidrar til at klubben går rundt.

Antall konkurranser både i Norge og utlandet har steget kraftig de siste årene, og utvalget av konkurranser er bedre enn noen gang. Dette gjelder både de påkostede arrangementene og de som er nærmest gratis. Mao så har vi valgmuligheten til å velge det som passer lysten og lommeboka. Å bli med på en profesjonell arrangert konkurranse, uten at det skal koste noe, syntes jeg derimot blir litt mye å forlange.

Det er mange måter å kunne utøve triatlon uten at det nødvendigvis trenger å koste så mye. Som jeg skrev i ”det handler ikke om utstyret”, så er ikke en forutsetning å bruke titusenvis av kroner i utstyr for å få gode triatlonopplevelser. Det mye rimelig brukt på nettet som absolutt gjør jobben. Prisen på reise og opphold er også noe der det er mye penger å spare hvis du planlegger godt og bestiller lenge i forkant og velger en rimelig overnatting. Så kort oppsummert, triatlon er ikke dyrt. Om du velger en kostbar eller rimelig variant, eller noe midt i mellom, så er uansett det viktigste at du ikke lar være å begynne med triatlon med begrunnelsen om at det er dyrt.