Jeg er en helårssyklist og trives veldig godt ute, nesten uansett værforhold. Dette forutsetter riktig utstyr og bekledning. På vinteren så er det piggdekk og skjermer som gjelder på utstyrsfronten og solid ullbekledning med softshell/skall utenpå når det gjelder bekledning.

Det er fullt mulig å trives på sykkelsetet i -10 grader, og bekledningsmessig har jeg funnet ut at lag på lag med ull, gjerne med en vest for å få mindre isolasjon på armene (der jeg svetten samler seg) med en softshell jakke utenpå fungerer godt. Sammen med en eller to gode luer og en god buff. Utfordringene for min del har vært hender og føtter der jeg fort har blitt veldig kald. Utfordring med hendene har jeg løst med Bar Mitts, eventuelt solide ullvotter med overtrekk.

Føttene har derimot vært en utfordring, og derfor gikk jeg til innkjøp av Lake MXZ 303, som har fått rykte som en av de aller beste vinterskoene. Fungerer den?

Tja.. svaret er todelt. Det er en veldig solid sko, med gjennomgående god kvalitet og gode løsninger. Reflekterende «aluminiumsfolie» i sålen for å ta slippe ut så lite som varme som mulig er en av de. Sålen er av velkjente Vibram og hele skoen er av lær som er lett å rengjøre og godt motstansdykig mot regn. Boasnøring sørger for at skoene er lette å ta av, på og justere underveis. Jeg har absolutt ingenting å utsette på skoene når det gjelder kvalitet eller tekniske løsninger.

Problemet er bare at jeg likevel etter 3 timer på sykkelen i -5 grader blir kald på føttene. Målet/håpet var å kunne sykle langturer på 4-5 timer i -10 grader uten å bli skikkelig kald og der kom jeg ikke helt. En ekstra ullsåle og en solid ragsokk fra Ulvang hjalp, men fortsatt ikke tilstrekkelig til at jeg holder varmen godt. Et par elektriske varmesokker til 2000 kr(!) ble også forsøkt (ikke med Lake skoene riktignok), men de hadde akkurat samme effekt som et par solide ullsokker til 150 kr, noe som var utrolig skuffende.

Lake MXZ 303 har fått mange loveord og jeg har venner som kan sykle et par timer i -15 grader med de uten å bli kaldt. Jeg blir rett og slett veldig raskt kald på hender og føtter når det er kjølig. Lake skoene er mye varmere enn vinterskoene jeg har brukt tidligere, Specialized Defroster. Det er også en god sko, men den er beregnet for en sentraleuropeisk vinter, ikke en norsk vinter. Det er også tross alt mye bedre å bli litt kald på beina enn å miste følelsen i føttene helt, slik jeg gjorde før. Litt kjedelig er det likevel at jeg ikke kom helt i mål med den nevnte målsetningen over.

Alternativt var å gå for «storebroren» Lake MXZ 400 eller 45Nrth Wølfgard, men de er veldig store, mindre fleksible og har et ganske snevert bruktfelt sammenlignet med MXZ 303. Det hadde vært moro å testet de for å sammenligne, men ingen av de skoene er av den rimelige sorten, så det blir litt kostbart å kjøpe inn bare for å få testet begge to.

Alt i alt så er jeg overbevist om at jeg kommer til å bli veldig glad i Lake MXZ 303 og at de kommer til å brukes lenge på høst, vinter og vår. Så får jeg heller bare godta at jeg blir litt kald på føttene de dagene jeg skal sykle langtur i -10 grader. Det er tross alt ikke så veldig mange av de siden jeg trives godt på rulla også.

Stian Sport/Merida er distributør av Lake og den selges på deres nettsider. I tillegg er det mange sykkelbutikker som har de inne som f.eks. Anton Sport Sykkeldelisk i Bogstadveien, der jeg kjøpte mine. Og som alltid når du kjøper sko til vintersykling, gå opp en størrelse fra det du normalt bruker slik at du har plass til et ekstra par tjukke sokker om behovet skulle være der.

NB! Om noen er i posisjon til å utvikle nye produkter til sykling så tror jeg forøvrig et ekstra isolerende tåcover vil være meget effektivt for å redusere vindkjølingen på tærne, der jeg først og fremt blir kald. P.T. finnes de kun i neopren med begrenset effekt.