Riktig sittestilling på triatlonsykkel? Min erfaring med Sykkeltilpasning

Min første triatlon/TT-sykkel kjøpte jeg i 2009. En Scott Plasma LTD brukt av tidligere proffsyklist Stian Remme. Sittestillingen var i utgangspunktet meget aggressiv siden den var beregnet for tempo, men med tilstrekkelig viljestyrke så klarte jeg å venne meg til sittestillingen slik at den ble brukt på Norseman samme år. Med en sykkeltid på over 7 timer ble det en lang og tøff tur i en så aggressiv sittestilling. At det var langt ifra optimalt for triatlon var opplagt.

Allan Hovda - Scott Plasma - Ironman Challenge København 2011
Min sittestilling i 2009 – 2011. Forholdvis aggressiv.
Med overgangen til Argon 18 i 2012 fikk jeg min først bikefit av Emil Unaas, med en solid forbedring. Overgangen til Specialized Shiv året etter og testing i vindtunnel medførte en ny bikefit og en videre optimalisering av sittestillingen. Etter det har jeg hatt mer eller mindre identisk sittestilling frem til slutten av fjoråret.

2 cm gikk vi opp på Argon 18 sammenlignet med Scott Plasmaen. Foto: Dag Oliver
Triallan - Allan Hovda - Humanspeed - Aero - Stig Jarnes - Specialized Shiv - Black - Steath - Triathlon - S-works - Rudy Project
Lite endret seg med overgangen til Shiv, men jeg fikk verifisert sittestillingen i vindtunnel. Foto: Stig Jarnes
Med nytt sete, Spezialiced Sitero og ny sykkel Boardman TTE Signature, så var det på tide med en resjekk av sittestillingen. Når Petter Gustavsen i Sykkeltilpasning spurte om jeg ønsket en bikefit så kunne jeg ikke si nei. Petter er, sammen med Ben Clarsen muligens de aller beste bikefitterne i Norge og har enormt mye erfaring og kompetanse på området. 3,5 timer senere endte vi under tvil med å justere setet ned 0,5 cm. Min sittestilling var mao ganske bra og det var betryggende å få det verifisert.

triallan-boardman-tte-signature-allan-hovda-sykkeltilpasning
Nydelig sykkel! Flaksa ned på ramma var selvsagt kun på trening for aerodynamisk er det ugunstig.
triallan-boardman-tte-signature-allan-hovda-sykkeltilpasning-3
Ved hjelp av sensorer på skuldere, knær, hofter og armer kartlegges bevegelsesmønsteret
triallan-boardman-tte-signature-allan-hovda-sykkeltilpasning-5 triallan-boardman-tte-signature-allan-hovda-sykkeltilpasning-4

triallan-boardman-tte-signature-allan-hovda-sykkeltilpasning-2
Trykkmålere på sete, sko og armhvilere viser hvor presset er. Ved ca. 270 watt har jeg nærmest null trykk mot sete og armer, så det meste går i pedalene.
triallan-boardman-tte-signature-allan-hovda-sykkeltilpasning-6
Petter i dyp konsentrasjon.
I desember fikk jeg en ny invitasjon om bikefit av Petter. Han hadde da fått over en britiske bikefitteren Tony Corke for nye ideer og input. Tony var opptatt av balanse på sykkelen, noe jeg aldri har tenkt på. Det er jo bare å sykle fremover så fikser balansen seg selv(?!). Det handlet i midlertidig om å være balansert på setet i sittestillingen. En aggressiv sittestilling medfører gjerne at du «faller» fremover mot styret. Dette medfører økt belastning på skuldrene samtidig som at hamstringene aktiveres for å hindre at du faller fremover. Dette igjen kan medføre at hamstringene brukes til å holde balansen fremfor å være med på å trekke opp foten i tråkket. Dette kan, som er tilfelle hos meg, gjøre at musklene på fremsiden av lårene jobber hardere og blir overbelastes på et tidligere tidspunkt enn nødvendig.

For å bedre balanse ble setet flyttet 1 cm bakover, og for å ikke få en skarpere vinkel i hofta så måtte arm padsene på styret økes med 2 cm.

img_1486
Tony Corke tester ut om det å flytte sete bak gir bedre balanse på sykkelen
img_1479
Øke armpadsene med 2 cm er jo fort gjort på en triatlonsykkel der alt er integrert 😉
img_1501
Det grønne teppet bak meg er for å måle omkretsen av meg under de forskjellige sittestillingene. Til tross for en økning i front på 2 cm så ble ikke arealet større.
Fungerte det? Når jeg deltok på Challenge Almere i fjor endte jeg opp med å få krampe på fremsiden av lårene etter 178 km på sykkelen. Det er mao ikke like enkelt å få verifisert hvor godt slike endringer fungerer. Sittestillingen føles både kraftfull, aerodynamisk og komfortable ut. I tillegg har jeg vært hos fysioterapeut Nina Skjeseth og Jørn Erik Strand for å sjekke muskelaktiveringen under tråkket (mer om det i eget innlegg). Når det gjelder aerodynamikk så er «hovedregelen» at desto høyere du sitter, desto større blir arealet og dermed den aerodynamiske motstanden. Min ny sittestilling burde altså være mindre aerodynamisk. Ved hjelp av et kamera som måler areal så viste det seg at arealet med den nye sittestillingen var identisk som før så effekten er dermed uviss. Det er kun en tur i vindtunnel som kan verifisere dette, noe jeg har planer om i høst.

Bikefitting er mer et håndverk enn vitenskap, slik jeg ser det. Det er ikke så enkelt som å plotte inn høyde, beinlengde, rygglengde etc samt sykkelmål i en datamaskin og få din ideelle sittestilling. Avanserte bikefitting verktøy er selvsagt gode hjelpemidler, men det er personen bak verktøyene som er avgjørende. Petter har et høyt kunnskapsnivå og ekstremt engasjement for bilefitting og det er det som gjør han så god til det.

En god bikefitting er blant de aller beste investeringene du kan gjøre som triatlet. Det er mange som tilbyr dette, men husk at bikefitting for triatlon krever god kjennskap til sporten, så gå til noen som også kan triatlon.

Published by

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

6 thoughts on “Riktig sittestilling på triatlonsykkel? Min erfaring med Sykkeltilpasning

  1. Hei, hvor lange krankarmer har du og vurderte dere kortere for å skape større vinkel i hoftepartiet?

    1. Hei Tom. Jeg startet med 175 på Scott, 172,5 på Argon, 170 på Shiv og nå 165 mm på Boardman. Har ikke testet lavere, men det hadde selvsagt vært interessant. Dessverre er det litt tidskrevende å teste ut skikkelig, hvertfall så lenge krankarmene er justerbare. Tror i midlertidig at noen leverer dette, og at flere bikefittingsykler har store justeringsmuligheter på det. Det er absolutt på blokka av ting jeg skal undersøke nærmere. Hva mener du om det?

      1. Nice, har selv 175mm og er 184cm høy så ihht mange tabeller er krank armen riktig, men føler vel at jeg burde ha prøvd 170mm for å få mer åpning i hofta. Har bikefit på tri-sykkelen så oppsettet er riktig ellers. Taper vel ikke noe på å prøve…:-) (bare cash…)… Hvis det er en fordel på for eks pulsen (som mange forum påstår) og at power ikke tapes så må det prøves. Tom

      2. Nå er det sånn at cash er et tema siden jeg har gått fra 100 % til 50 % stilling for å få bedre treningsforhold (+ mer tid med familien), og det tror jeg har en mer positiv effekt enn å «kjøpe meg fart». Det er selvsagt noe som burde vurderes å testes ut, men til tross for 50 % jobbing så har jeg lite ekstra tid til overs med treningsuker på 25t. Jeg må derfor prioritere strengt hva jeg bruker tiden min på. F.eks. blogginnlegg/svar på kommentarer/sosiale medier gjør jeg samtidig som jeg sitter på rulla.

      3. Dessuten er det ikke så enkelt som å bytte til en kortere krank og se om pulsen går ned. Pulsen varierer en del fra dag til dag og jeg tror det skal godt gjøres å se en signifikant forskjell med en reduksjon på feks 5 mm, med mindre du kjører mange tester og bytter frem og tilbake. Noe som igjen tar tid og energi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s