Nå skal jeg ikke legge skjul på at jeg er en skikkelig ullentusiast. Alle mine favorittklær er laget av ull, alt fra de casual t-skjortene fra Rapha, finbuksa fra Tiger of Sweden, mine vintage sykkeltrøyer fra 1960-, 70- og 80-tallet og mine aller flotteste gensere. For ikke å snakke om Valdalkofta som bestemor har strikket til meg.

I idrettssammenheng så har ull ikke fått en like dominerende rolle og ofte blitt til sidesatt for teknisk stoff. Ull til trening, er det tull eller gull?

Når vi trener så blir vi svette og det er ønskelig å lede svetten bort fra kroppen. Sammenlignet med ull så er teknisk bekledning lettere og leder bort fuktighet bedre. Ull har derimot en betydelig bedre evne til å isolere også når det er vått, noe som er nærmest uungåelig når du trener. Spesielt ved typisk intervalltrening der temperaturen og svetteraten blir høy mot slutten av intervallene, mens temperaturen raskt blir lavere i pausene. Da er det spesielt viktig å ha noe som varmer godt også når det er vått. Dette gjelder også i høy grad ved sykling i fjellene da du blir varm oppover og kald nedover.

Personlig har jeg brukt ull veldig mye i trening de siste årene, og har hatt produkter av høykvalitetsull fra produsenter som Icebreaker og Ulvang. Ull har vært selvsagt som baseplagg i treningsøkter utendørs på vintertid, men også vært veldig mye brukt på høst/vår og kalde sommersdager. En tynn ulltrøye under sykkeltrøya er godt å ha, og etter å ha tilbragt fjorårets vinter på Mallorca ble de tynne ulltrøyene brukt nesten hver eneste dag. Temperaturforskjellene mellom lavlandet og fjellene kunne være store, og oppsykling i solsiden og nedsykling i skyggesider. En bekledning som taklet et stort temperaturspenn var viktig.

Dommen er klar. Ull til trening er gull. Jeg foretrekker de tynne ulltrøyene, både med og uten lange armer og med og uten zip i halsen. På de kalde dagene blir det flere lag, mens de varme holder det med ett. Tynne ulluer, fingerløse hansker og tynne innerhansker er også svært praktisk og allsidig. Ullsokker er også standard når jeg er på sykkeltur og tykkelsen varierer etter temperatur, intensitet og hvilke sko jeg har på. Typisk bekledning for meg under sykling (som er den idretten det er mest krevende å kle seg til), er tynn ulltrøye innerst, sykkelbukse og teknisk sykkeltrøye. I tillegg har jeg en vindvest og en liten regnjakke (som f.eks. den nye Castelli Idro) i baklomma. Da er det allsidig kledd for de fleste forhold på milde dager med ustabilt vær er det kaldere så har jeg løse ben og løse armer i tillegg.

Siden ull holder bedre varmeegenskapene når det er vått så holder det deg varmere også etter trening. En fordel med det er at jeg da slipper å hive av tøyet og dra rett i dusjen når jeg kommer inn fra trening, men kan ta en matbit (og dermed få bedre restitusjon) og en rask utstrekk først uten å bli kald og risikere sykdom.

I tillegg til å fungere veldig godt til trening så har ull andre gunstige egenskaper. De tar ikke til seg lukt like mye som gjør at du kan henge bekledningen til tørk og dermed redusere antall ganger de vaskes. Det sparer tøyet og miljøet. Det er også et naturlig stoff som ikke gir de samme miljømessige utfordringene som syntetisk materialer som f.eks. utslipp av mikroplast.

Det skal også nevnes at ull ikke er ull. Det finnes mange typer og kvaliteter fra det fine og tynne merinoullet til det mer grove og robuste ullet fra Norsk Villsau. Det er også stor forskjell i kvalitet og slitestyrke. Noen ulltrøyer har jeg brukt veldig mye de siste 8 årene og de er fortsatt er i god stand, mens noe av ullbekledningen til Jonas har blitt ødelagt etter et par runder i maskinen (på ullprogram). Kjøp derfor kvalitet. Personlig har jeg hatt gode erfaringer med Icebreaker og Ulvang, selv om det helt sikkert er mye bra på markedet.