På søndag sparkes triatlonsesongen i gang for min del, med Challenge Venezia. Det er en flat løype som ved gode forhold kan være svært rask, der jeg kan nå et av sesongens to hovedmål, nemlig å ta norsk rekord (bestenotering for petimeterne der ute) på fulldistanse.
For et par dager siden skulle jeg gjøre meg klar til reisen ved å printe ut flybilletter, reservasjonsbekreftelse for ekstra bagasje, hotellbekreftelse, athlete guide, NTF-lisens etc.
Flybilletter ok, bagasje ok, hotell ok, NTF-lisens ok. Sist var det bare å finne påmeldingsbekreftelsen. Etter å ha lett i innboksen, letet litt ekstra, letet febrilsk, letet panisk så måtte jeg bare innse det; jeg var ikke påmeldt konkurransen(!), og påmeldingsfristen var gått ut med over 2 uker. Det var som å få en tung sten i magen og kroppen ble fullt med en varm og intenst ubehagelig følelse. Å ha brukt 15000 kr på flybilletter og hotell var surt, men tanken på å ha trent målrettet og hardt i over 8 måneder for konkurransen, og så ikke kunne være med, den tanken var uhåndterlig.
Hvem kan jeg skylde på? Som Michael Jacson ville sagt det; I’m starting with the man in the mirror. Det er utrolig irriterende å stå midt i salatåkeren uten å ha noen å skylde på, men det gjør det ikke mindre sant. Jeg sendte mail til arrangørene i mars for påmeldingskode, som gjøres for profesjonelle, og fikk koden uken etter. Siden da gjorde jeg ingenting med 100 % sikkerhet på at jeg hadde meldt meg på.
Arrangøren ble kontaktet via mail, som etter et par timer med kontinuerlig oppdatering av innboksen, gikk over til å bli kontaktet via Facebook. Ydmykheten var total og jeg ba til guden jeg normalt ikke tror på om at det skulle gå i orden. Etter noen timer på pinebenken kom svaret; det ordnet seg.
Sjelden har lettelsen vært større, og takknemligheten for at min «fuck-up» lot seg reversere. Hvis jeg ser stort på det, så var problemet av typen I-landsproblem og neppe av ekstensiell karakter hvis vi ser stort på det, men du verden så store følelser det satt i sving.
Jeg gleder meg skikkelig til sesongens første konkurranse! Lars Christian Vold skal også være med og hans målsetning er den samme som min. Vi kan begge fullføre på under 8:26:20, men kun en av oss kan to norsk rekord. Lars Christian viste kjempeform med løyperekord på Bogstad treningstri, men formen min er også god så det blir utrolig spennende 😀
Hello
Very good so see you there. Hope to have the opportunity to say Hi to a great champion like you
Olivier, one of the «non italian citizen», racing CHallenge venise 😉
Hi Olivier! Be sure to come by and say hello if you see me walk around 😃
HI Allan
I have been following you for 3 years and I’m happy to know I gonna race CHallenge venise too with a great champion like you.
Wish you all the best for your challenge regarding the best Norwegian time ever and who knows, if I see you I will pass to say hi
Olivier,
Hvordan ser du for deg splitten hvis det blir rekord?
55min-2min-4.25t-1min-2.58t
Eller pumper du på når du sykler og snitter 45/t for 4.00 så du kan chille gjennom marathonet :D?