På onsdag gikk VM i TT-sykling og vi kunne se noen interessante valg av sykler i den uortodokse tempoløypen som ble avsluttet med sykling opp til Fløyen i Bergen. Ved valg av sykler kunne vi også se at aerodynamiske myter også er høyst tilstedeværende i syklingens aller høyeste nivå.

Myte nr. 1 – Temposykkel er ikke så viktig når farten er lav – Dette har blitt gjentatt utrolig mange ganger, også av Dag Erik Pedersen i den avsluttende TT-etappen i Tour de France. Det er helt korrekt at den aerodynamiske motstanden øker kvadratisk ved økt hastighet slik at den er mye høyere ved 45 km/t enn 35 km/t. Det virker tilsynelatende viktigere å ha god aerodynamikk i raske løyper. Ved å putte tallene inn i en kalkluator og regne på tapt tid så finner vi derimot at selv om det prosentmessig er mer å hente på bedre aerodynamikk ved høyere hastighet så er det tidsmessig mer å hente ved lavere hastighet. Det er mao ingen grunn til at racer skal være raskere på en TT-etappe, uansett gjennomsnittshastighet (en ren klatreetappe vil kunne være et unntak siden da den aerodynamiske motstanden er så lav at følelsen av at det er lettere å klatre med racer overstiger effekten av dårligere aerodynamikk). Ref mitt tidligere innlegg: Rask VS Treg syklist – betydning av aerodynamikk

Myte nr. 2 – Temposyklister kan ikke brukes til å klatre med – Selv bruker jeg min Boardman TTE temposykkel til «alt». Den er litt tyngre enn en tilsvarende racersykkel, men det er typisk 1 – 1,5 kg, og effekten av det et par sekunder tapt per kilometer stigning. Gevinsten av den forbedrede aerodynamikken er i all hovedsak betydelig større. Tråkker du 300 watt (eller 400 – 500 watt som er tilfelle for de beste temposyklistene) så går det med andre ord nesten like raskt oppover med temposykkel som med racer. At mange føler at det går saktere med racer er nok en reel følelse, men det handler om en oppfatning om at temposykler er tyngre og ikke har like god sittestilling for klatring og derfor går saktere. Dette igjen vil være en selvoppfyllende profeti, men hvis du sykler med like mange watt på en racer og temposykkel så vil du se at forskjellene i klatring er små.

At Edvald Boasson Hagen brukte en modifisert racer er derfor helt uforståelig for meg, og opplagt et tregere valg, til tross for at rammen er relativt aerodynamisk og han brukte platehjul bak og høyprofilshjul foran. Racerstyret vil øke den aerodynamiske motstanden og være tregere uansett hvordan du vrir og vender på det. Og rammen er ikke like aerodynamisk som Cervelo sin beste temporamme.

Merk at jeg er åpen for at det kan være andre gode grunner for Edvald sitt sykkelvalg, som jeg ikke har kjennskap til. Det virker litt rart at dette var utfallet med tanke på kompetansen har bak seg med tanke på aerodynamikkens betydning.