Merk at jeg er ambassadør for HUUB og Adrena er leverandør av HUUB i Norge. 

Triatlon har alltid vært en pådriver for innovasjon på utstyrsfronten, der svømming, sykling og løping har hatt et mer konservativt syn. Aerobarer på styrene, som senere utviklet seg til temposykler er et eksempel på dette. De kommersielle aktørene har selvsagt sine grunner til å utvikle nye produkter og i ærlighetens navn så er mange av de både dyre og har lite potensiale for gevinst. Mens andre produkter er veldig fornuftige og burde være på alle triatleters ønskeliste. Det kan være vanskelig å skille så derfor deler jeg min mening om saken og denne postens emne er neoprenbukser til svømming, også kalt juksebukser. Min sponsor HUUB, som leveres av Adrena.no har tre forskjellige typer neoprenbukser.

Det er rett og slett svømmebukser i relativt tykt neopren med den hensikt å gi bedre oppdrift i beina og dermed også en mer horisontal flytestilling i vannet, eller en bedre «linje» om du vil. Synkende bein er den største kilden til unødvendig hydrodynamisk motstand, og mange triatleter, spesielt av typende godt trente menn uten svømmebakgrunn, sliter mye med nettopp synkende bein. De vil svømme betydelig raskere med neoprenbukser når beina løftes og linjen bedres.

Blir ikke bruk av neoprenbukser en måte å lure seg selv på? Mange vil mene dette. Har du synkende bein så vil neoprenbuksen motvirke dette slik at du slipper å trene så mye på å få en god linje. Du bruker rett og slett et hjelpemiddel for å kompensere for en ikke-optimal teknikk for å svømme raskere i bassenget. Hva er hensikten med det? Burde du ikke heller trene på å bedre linjen?

Mange svømmere er svært konservative når det gjelder hjelpemidler i bassenget og mener at kun badebukse og svømmebriller er det beste for nybegynnere. Å bruke hjelpemidler gjør at du ikke nødvendigvis trenger å bygge opp teknikken gradvis fra bunn av og at du dermed ikke får en god teknikk.

Personlig er jeg helt i andre enden med tanke på hjelpemidler. Svømming er ikke noe som faller oss mennesker naturlig og absolutt alt må innlæres. Det er utrolig teknisk krevende og ved å begynne med «alt» på en gang så får du mange tekniske feil. Ved å svømme teknisk feil lenge nok til at det føles naturlig så er det mye vanskeligere å endre på det i etterkant, enn å ha luket det ut med en gang. Derfor er jeg sterk tilhenger av både snorkel, pullbouy og svømmeføtter for å kunne isolere behovet for fokus til så få aspekter som mulig. Å begynne med mange hjelpemidler for å kunne svømme rolig og kontrollert med fokus på få oppgaver, for så å ta bort hjelpemidlene når du føler at du behersker det, er i mine øyne mye mer pedagogisk riktig sammenlignet med alternativet. Som er å bli kastet på dypt vann, begynne å crawle og se hvordan det går. Selv gikk jeg for sistnevnte løsning og husker godt den febrilske bruken av beinspark og kasting med hodet for å få nok luft der jeg etter 25 meter var helt ferdig. Problemet blir at den teknikken tar du med deg videre som gjør at det blir vanskelig å bli teknisk god senere.

Ikke overraskende er jeg sterk tilhenger av neoprenbukser, spesielt for de som sliter med synkende bein og svak linje. Det gir en bedre linje, bedre fart og muliggjør en korrekt lav hodestilling ved pusting (hvis du svømmer for sakte så er det vanskelig å få bølgen med «pustelomme»). Det er samme effekt du får fra våtdrakten, som også er grunnen til at mange triatleter uten svømmebakgrunn svømmer betydelig raskere med våtdrakt, mens de med svømmebakgrunn har nærmest samme hastighet uten som med. Poenget er da bare at jobben med å forbedre den tekniske biten av svømmingen får du utført med like forutsetninger som du har under konkurranse. Og at du kan svømme teknisk bedre i bassenget og dermed ikke tar med deg de tekniske feilene i bassenget over til utesvømmingen. Det kan også frigjøre tid som før gjerne var satt av til teknisk trening, til å heller øve på pacing og svømme gode intervaller. Noe jeg også liker er at jeg kan svømme saktere uten at beina faller, som gjør at jeg lettere kan svømme teknisk korrekt og realistisk med tanke på konkurranse, samtidig som jeg svømmer rolig.

Triatleter med svømmebakgrunn har lite å hente på neoprenbukser, på samme måte som at erfarne syklister ikke trenger wattmåler for å vite at de er på terskel, eller at erfarne løpere ikke trenger GPS-klokke som forteller de hvor raskt de løper. Ved å trene nok så kjenner du kroppen bedre og behovet for hjelpemidler blir mindre. For oss andre så vet vi at både tempotrainer (fartsmåler i bassenget), pulsmåler, wattmåler og GPS-klokke er gode hjelpemidler for at vi skal trene og konkurrere så bra som mulig. Neoprenbukser kommer inn under min kategori for gode hjelpemidler, selv om det selvsagt ikke er livsnødvendig.

Som nevnt så har min sponsor HUUB tre varianter. De to «klassiske» variantene som går ned til knærne og hele busker. Fordelen med førstnevnte er at den er rimeligere og raskere å ta av og på. Sistnevnte gir bedre oppdrift og har harde paneler i knepartiet for å hindre at du sparker med for mye bøy i knærne. Det er derfor en bedre neoprenbukse og mitt foretrukne valg, men med tanke på pris og det ekstra minuttet det tar å ta den av og på så forstår jeg at mange velger den.

Om det skulle være aktuelt å kjøpe en så er det fortsatt 25 % rabatt på alt hos Adrena.no i 2 dager til, ut fredag 22.september ved å bruke koden «Triallan».