Pengebruken blant toppene i Norges Idrettsforbund har vært under fokus en lang stund, og endelig ble reiseregningene fra 2012 også fremlagt.

Kostbare mat og alkoholregninger var det som fikk høyest fokus, med en alkoholregning på 112 000 kr på resturanten II Baretto under London-OL. Objektivt sett var det ingen kriser, hvis det hadde vært et ordinært selskap.

Problemet i dette tilfelle er bare at NIF ikke er et ordinært selskap. Det er en forening bygget og drevet av dugnad for å fremme noe av det mest grunnleggende i den norske folkesjelen, Derfor er reiseregningen i mine øyne fullstendig krise. Skal alle ildsjelene i NIF jobbe millioner av dugnadtimer, bruke sin verdifulle fritid, stå på idrettarrangement og selge vafler til inntekt for idrettstoppenes champagneforbruk.

Å være godt vertskap for sponsorer er ingen unnskylding for dyre middager og høyt alkoholforbruk. Selv i det private næringsliv er ikke dette lengre normalen, og som ansatt i Statoil har vi etiske retningslinjer som tilsier at vi ikke skal motta noe av verdi fra et firma vi har eller kan ha tilknytning til. Hvis det å spandere alkohol på IOC-topper er en forutsetning for f.eks. å få OL, da sier det seg selv at vi ikke burde arrangere OL.

NIF toppenes egne alkoholregninger sammen med kritikken av Special Olympics-frivillig Knut Kvilekval sine 2 glass vin (ikke betalt av NIF) slår utvilsomt fast; NIF toppene har et klart skille mellom seg selv og de frivillige, og at de etiske retningslinjene er ulike. Jeg mener at NIF toppene mangler bakkekontakt og har et helt annet syn på seg selv, enn resten av idrettsnorge.

Det positive nå er at Tom Tvedt hvertfall klarer å vise noe åpenhet, ydmykhet og en endringsvilje. Spørsmålet blir likevel om det er for lite og for sent. Det kan også spekuleres i om det er en genuin endringsvilje, for det finnes måter å kunne fortsette en høy champagneføring på. Som Tom Tvedt selv sier at løsningen ved hans siste tur til Praha var, i intervjuet i NRK P2 (2:23), få arrangøren til å ta regningen. At en «god vert» betaler business class flybilletter og dyre middager med ubegrenset alkohold gir selvsagt ingen direkte kostnad for NIF. Likefullt det krysser hvertfall Statoil sine etiske retningslinjer og kan brukes til å så tvil om hvilke interesser Tom Tvedt setter høyest. Burde han ta sin hatt og gå? Jeg mener ja.

Det samme spørsmålet kan også gis til Harald Tiedeman Hansen, president i Norges Cycleforbund. VM i Bergen hadde han rollene som president for forbundet, dagelig leder for firmaet som arrangerte VM og nyopptatt medlem i styret i UCI.