Nå som høsten for alvor har kommet er det passende med et innlegg om min store favoritt når det gjelder ullbekledning, nemlig Icebreaker. Om gradestokken går under 10 grader og videre nedover er ingen god grunn til å kutte ut treningene, bare å kle seg bedre. Høsten er i grunn en veldig flott tid å trene ute i, så lenge du ikke fryser eller blir for varm.

Icebreaker er et relativt nytt merke som ble grunnlagt på New Zealand i 1994. Merkets base er ull fra den New Zealandske merinosauen. Merinoull er mye tynnere og finere enn vanlig ull og føles derfor mykere og klør ikke. Med andre ord godt egnet til å lage klær av. Kaare Jarbeaux, den norske importøren av Icebreaker er en kamerat av min far, og jeg har derfor fått passe propeganda fra den kanten om hvor overlegent Icebreaker er. Med årene har jeg og Jenny fått kjøpt oss det «meste» fra Icebreaker og brukt det mye. Vi har gensere, t-skjorter, stilongs, undertøy og sokker fra denne ullbekledningsprodusenten.

Merinosauen lever i høylandet og blir utsatt for svært store temperatursvingninger. Da er det viktig med skikkelig bekledning 🙂

Nå er jeg generelt en stor tilhenger av ull både til hverdags og til fest (eller trening som noen kaller det ;)). Ull har en høy isolasjonseffekt som gjør at det holder bra på varmen uten å bli varmt. I sterkt kontrast til syntetiske klær blir ullens isolasjonseffekten opprettholdt når den blir fuktig. Ull tar heller ikke til seg lukt og etter en god lufting er klærne så godt som nyvaskede, hvertfall nesten. Dette gjør ullbekledning perfekt til fjellturer der det er mye varierende intensitet med mye start og stopp. Det er viktig å ikke bli for varm når du går i godt fart og ikke for kald når kvikklunsjen hentes frem på toppen. Ullbekledning fungerer også godt til reiser der temperature kan variere fra svært varmt til aircondition-kaldt.

De tynne trøyene fra Icebreaker er alltid med på reise og den lange turen fra Oslo til Cozumel var intet unntak. Det er godt å kunne dra opp zipen for å unngå trekk i halsregionen. Ull tar heller ikke til seg lukt noe som er veldig greit på så lange reiser.

At ull er førstevalget på fjelltur har Vegard Ulvang lært oss for en stundt siden, men ull til trening er ikke like utbredt. Ull blir for varmt og tungt til trening, er det kanskje noen som mener. Jeg mener ull er perfekt til trening, så lenge ullkvaliteten er tynn og god. Da vil klærne føles lett på kroppen uten å trekke til seg mye væske. Varmen vil holdes bedre enn tilsvarende klær laget av syntetisk materiale. Jeg bruker derfor alltid ull til trening så lenge været ikke kan kvalifiseres som varmt eller trening foregår innendørs. Foregår treningen utendørs og temperaturen kan kvalifiseres som  litt varm, halvvarm, småchill, kald eller bikkjekald er det ull som gjelder.

Bergen triathlons halvdistanse ble vunnet i en Mondo Zip fra Icebreaker. Temperaturen var 10 grader og det småregnet ved start. I siste minutt valgte jeg bort min vanlige bekledning til fordel for en tørr ulltrøye i T1. Det fungerte svært bra og jeg var behagelig temperert hele veien. 

Av ullbekledning er Icebreaker high-end og virkelig i toppen med de aller beste. Jeg har ullbekledning fra Ullvang, Devold, Janus + noen andre merker og Icebreaker er desidert best av de. Ullkvaliteten er rett og slett bedre og da er det vanskelig å velge noe annet så lenge Icebreaker er mykere og puster bedre. Holdbarheten er også upåklagelig og alt fra Icebreaker går rett i vaskemaskinen på 40 grader sammen med annet treningstøy. Tv2 utførte i samarbeid med klikk.no og Villmark en test av ullundertøy. Icebreaker gjorde det ikke spesielt godt i den testen og fikk terningkast 4 etter mye trekk for en trang passform og lav isolasjonsevne. Det er mulig min kropp er slankere enn testteamets kropper. Jeg ville kalle passformen medium slimfit, noe som er akkurat passe for meg og andre slanke triathleter. Testen virker til å fokusere på aktiviteter med relativt lav intensitet da testvinneren fra Lundhags er på 250 g/m2 (som blir for tykt til trening om det ikke er veldig kaldt). Testen ligger her.

Mine Icebreakerfavoritter er definitivt trøyene med lange ermer og zip i 200 g/m2 tykkelse (som Mondo zip) De brukes mer eller mindre dagelig i 10 av årets 12 månder. Jeg har to typer, en slimfit og en med litt løsere slimfit. Den stramme brukes under trening og den løsere brukes uten om trening. Den andre favoritten er ullbokseren som er et must på fjellturer, vinterkiting, alpint o.l. Da slipper jeg å frysa ræva av meg (bokstavlig talt) på vei opp heisen eller andre pauser etter aktiviteter som innebærer svetting.

Ulempen med Icebreaker er den samme som det meste av high-end sportsutstyr, menlig prisen. Den er ganske stiv med 300-400 kr for en truse/boxer, 400-500 kr for en t-skjorte og 700-900 for langermet trøyer med zip. Jeg syntes det er verdt pengene, men det blir aldri feil om de er på tilbud.

Kira og jeg på joggetur i Sveio kledd i henholdvis  pels og Icebreaker.

Mer informasjon om icebreaker er på nz.icebreaker.com. Icebreaker selges også i noen sportsbutikker og aller størst utvalg finnes hos Anton Sport i Bogstadveien (i etasjen over Sykkeldelisk). Løpelabbet, Jentesport.no, Nomaden, outnet.no (best pris?) og Friluftsbutikken.no fører også Icebreaker. Hvis du lurer på noe om Icebreaker produktene er det godt mulig jeg eller Jenny kan svare siden vi har det meste derfra 🙂