Pronasjon i løpssammenheng er fotens naturlig støtdemping og beskriver fotens bevegelse i fra den treffer underlaget til den forlater der. Naturlig har vi mennesker har enten over-, nøytral- eller underpronasjon og forskjellige grader av dette. Grovt sett kan vi si at 10 % underpronerer, 40 % har nøytralpronasjon mens 50 % av overpronasjon. Ved overpronasjon vil ankelen falle innover når foten treffer bakken. Merk at dette gjelder uavhengig om du lander på forfot/midtfot eller hælen.

Dette viser overpronasjon på venstre fot, der ankelen faller innover.

Selv har jeg et relativt nøytralt løpssteg med svak overpronasjon som er noe større på venstre sammenlignet med høyre. Derfor har jeg kjøpt meg sko med moderat støtte som f.eks. Asics DS Racer/Trainer, K-Swiss Blade eller Adidas Adizero Tempo. Om du lurer på hvor mye støtte skoene har så har www.runningwarehouse.com den beste oversikten, der du kan sortere skoene etter pronasjonskontroll og hver sko har fått påført informasjon om dette.

Klinikk for Alle, som jeg har et samarbeid med, tilbyr spesialtilpassede innleggsåler for pronasjonskontroll, og kunne se at jeg muligens kunne ha nytte av slike såler. Hvis jeg står rett opp og ned med beina skulderbrett og tar en vanlig knebøy eller ettbeinsknebøy så faller ankelen litt innover som drar med seg kneet. Ved å støtte opp under foten så forhindres dette i stor grad. Lite viste nok Klinikk for Alle, at det var en person (altså meg) med uvanlig stor interesse for pronasjon de skulle lage en såle til. I min barndom har jeg tilbrakt timesvis på Löplabbet i Pilestredet hvor min stemor har vært butikksjef og fikk i svært ung alder et forhold til pronasjonskontroll. Jeg har 10 par løpesko som alle er valgt med pronasjonskontroll som et av de viktigste kriteriene.

Det er flere typer Formthotics med forskjellig type støtte. Selv valgte jeg den tynneste varianten med minst støtte siden jeg har et relativt nøytralt løpssteg. For å tilpasse sålen så varmes den opp får å kunne forme seg etter din fot. 

Her kan du se hvordan fotsålen gir meg litt ekstra støtte slik at ankelen faller mindre innover når jeg f.eks. ta ettbeinsknebøy eller står på en fot.

For å gjøre eventuelt små justeringer kan det legges inn en ekstra kile for økt støtte. Min fysioteraput Nina Paulsen har stålkontroll 🙂

Etter at sålene var laget så måtte de selvsagt testes med et kritisk blikk, som er videofilming på mølla. Til oppgaven har jeg et Panasonic HX-WA20, et videokamera som kan filme i slow motion og under vann. Nedenfor ser dere resultatet med de orginale sålene og med de spesiallagde sålene.

Med standard såle

Med spesialtilpasset Formthotics innleggssåle

Jeg innrømmer at det må et trent øye til for å se forskjellen, selv i slow motion. Derfor har jeg tatt et sammenligningsbilde nedenfor der i hvertfall jeg ser en forskjell.

Høyrefoten min pronerer minst, og du ser på foten til høyre, som er med Formthotics såle, at den er helt nøytral, mens høyre foten til venstre faller svakt innover.

Venstrefoten pronerer noe mer og du ser større forskjell. Foten til høyre i bildet, med Formthotics, har et noe mer nøytralt steg en foten til venstre.

Så til det store spørsmålet; er overpronasjon negativt og vil justeringen gjøre løpesteget mitt bedre med mindre risiko for skader?

Sannheten er at spørsmålet ikke er avklart. Tidligere har det gjeldende paradigme vært at all overpronasjon er uheldig og bør forhindres, men i kjølevannet av barfotbevegelsens fremtreden etter Christopher McDougall`s bok Born to run (Født til å løpe) var det mange som mente at overpronasjon er helt naturlig og ikke trenger å kompenseres. Nå har i midlertidig pendelen svinget litt tilbake og stoppet på halvveien. Skoprodusentene lagerer generelt lettere sko med mindre tå-hæl dropp med høyere fokus på «naturlig løping» samtidig som barfotløperne ikke kan vise til en redusert skadefrekvens. Jeg forstår barfotløpernes argumenter men at vi i 100 000 år har løpt uten sko og selvsagt uten pronasjonkontroll. Selv pronerer jeg ikke i det hele tatt når jeg løper barbein (har selvsagt filmet det også), men det er ikke en praktisk gjennomførbart å løpe barbeint(eventuelt med Vibram Fivefingers) året rundt pga belastning og skaderisiko. Joggesko må derfor brukes og det er da viktig å ha så optimale sko/såler som mulig.

Personlig tror jeg at pronasjonskontroll absolutt har sin misjon, men at det må vurderes individuelt. Grad av overpronasjon (særlig sett sammen med totaliteten i løpsteknikken!), skadehistorikk, biomekaniske skjevheter, treningsgrunnlag er blant faktorene som spiller inn. Skadehistorikken min er kort, men i kortere perioder har jeg hatt problemer i Plantar Facia, Achilles, kne og hofter. Årsaken er vanskelig å stadfeste fordi «alt har sammeheng med alt» men en mild pronasjon der ankel og kne faller innover kan definitivt være betydningsfulle i det totale årsaksbildet.

Av nevnte grunner velger jeg å gi de spesialtilpassede sålene fra Formthotics en sjanse. Ved å bytte sålene så kan du fortsatt løpe i de lette skoene med god løpsfølelse uten å gå på kompromiss av pronasjonskontroll og det er i mine øyne en veldig mye bedre løsning enn å velge tunge sko med veldig sterk pronasjonskontroll som f.eks. Asics Kayano.

Har du behov for pronasjonskontroll? Om du sliter med løperealeterte skader med blant annet Achilles, knær, hofter etc så gjør du opplagt noe feil. Det kan være for mye trening, feil trening, for hurtig økning av trening blant annet. Løpsteknikk og pronasjonskontroll kan også være en faktor som absolutt er verdt å sjekke ut.