For en drøy uke siden skrev jeg et innlegg som handlet om ulovelige metoder for å få fordeler i triatlon. Dette handler om et av de lovlige metodene for å bli raskere, sykkel og sykkeloppsett. En detaljert beskrivelse av oppsett jeg valgte på Hawaii for å optimalisere sykkelen og rytterens aerodynamik og funksjon.

Sykkelen i seg selv, Argon 18 E-118 er en veldig aerodynamisk sykkel, så utgangspunktet er bra, men det er likevel viktig å ha tunga beint i munnen for sykkelens aerodynamiske egenskaper isolert sett står kun for rundt 10 – 20 % av den totale aerodynamiske totaltbildet. Så om du kjøper en sykkel som er 10 % mer aerodynamisk enn den du har fra før kan du forvente 1 – 2 % bedre aerodynamikk totalt. Det er mindre enn forskjellen mellom en landeveishjelm og en tempohjelm.

Sittestillingen er det aller viktigste, og noe som bør være første prioritet når du skal kjøpe sykkel. Selvsagt er farge, form og vekt høyere vektlagt når du kjøper sykkel, men jeg kan med en gang si at det er en feilvurdering. Hvordan du sitter er avgjørende i forhold til komfort og maksimal utnyttelse av musklaturen, men også svært viktig med tanke på aerodynamikk. Nå hadde ikke Emil Unaas og jeg tilgang til vindtunnel når vi satt opp sittestillingen min, så vi måtte ta det som både føltes komfortabelt og virket tilsynelatende aerodynamisk ut. Aerodynamikk er et uhyre komplisert fagfelt så det kan være vanskelig å se med det blåtte øye at noe er veldig aerodynamisk eller ikke. Normalen er at mindre frontareal er mer aerodynamisk enn større, men formen har selvsagt også mye å si. For å få mindre frontareal så er det å senke styret og få kroppen lavere og mer horisontal. Sammenlignet med min forrige sittestilling valgte jeg faktisk å øke høyden på styret ca. 2 cm for å få en mer komfortabel sittestilling, samtidig som vinkelen på hoften ble større i håp om mer kraft i tråkket. Resultatet er jeg hvertfall veldig fornøyd med. Det er en ting Argon 18  fortjener skryt for, og det er justeringsmulighetene, som gir deg alle muligheter til raskt å stille inn til din perfekte sittestilling. På min gamle Scott Plasma var det mye mer begrenset.

Slik var det sittestillingen endte opp. Her fra IM Las Vegas 70.3

Argon 18 E-118 promovideo. Hopp gjerne til 1:50 for forklaring på hvordan den stilles inn.

Høyprofilshjulsett er det mange som har fokus på, og det er ikke uten grunn. Det er fordi det ser kult ut (pri. 1 ) i tillegg til at det gir aerodynamiske fordeler. Mitt hjulsett for Hawaii var det samme som jeg har brukt i hele år, Unaas SS-80 med Veloflex Extreme 22mm foran og Vittoria Corsa CX 23 mm bak. Jeg fikk noen skeptiske kommentarer når jeg skulle sykle med 80 mm fremme på Hawaii, men valgte å ignorere det og stole på mine overlegne kjøreferdigheter 😉 Unaas SS-80 syntes jeg er det perfekt allround hjulsettet for triatleter. Det er aerodynamisk, lett, solid og ikke minst rimelig sammenlignet med f.eks. Zipp 808 som det ligner mye på. Det er en 23 mm bred profil, men en «rund» form som gjør at det er lettere å håndtere i sidevind enn profilen skulle tilsi. De oppstod noen sitasjoner der sidevinden ble en utfordring, men jeg trodde det skulle være enda verre.

I et vanlig temporitt så trenger du kun en ren sykkel og kanskje en drikkeflaske. Vi som skal sykle i mellom 4,5 – 9 timer har andre behov i tillegg. Jeg trenger en liten frontmontert drikkeflaske med sugerør, en flaskeholder for en standard flaske, beholder for å oppbevare 8 gels, 1 energibar og en liten pose salttabletter, og utstyr for å håndtere en punktering dvs reservedekk, CO2-patron og en dekkspade (Pitstop skumtøys har jeg ingen tillit til etter å hatt en mislykket episode med det under Norseman 09). Alt dette skal jeg last opp på sykkelen min, helst uten at det går mye ut over aerodynamikken.

Keep it clean

Mat Steinmetz, som er blant annet Craig Alexanders rådgiver innen aerodynamikk/sittestilling sa at det de oppdaget under Craig Alexanders testing av TT-sykler var at en vanlig rund flaske på rammen kunne flytte sykkelen med best aerodynamikk til plassen under den dårligeste sykkelen uten en rund flaske på ramma. Craig Alexander testet forskjellige type sykler i fjor da han valgte å bryte samarbeidet med Orbea etter at de ikke leverte den nye sykkelen som avtalt, så han testet opplagt bare toppsykler, men fra flere produsenter. Det var derfor viktig for Crowie å unngå den runde flaske på ramma (og valgte løsningen med flaskeholder under setet). På bakgrunn av dette så ønsket jeg også å fjerne flaskeholderen fra ramma. Tidligere har jeg hatt reservedekk mm bak setet og flaske på ramma, men valgte å bytte plass på dette før Hawaii. Reservedekket (Tufo Elite Jet), CO2 patron og dekkspade får akkurat plass i en Xlab aeroflaske, og selv om løsningen er noe tyngre enn mitt gamle oppsett så er det mer aerodynamisk. Og i triatlon gjelder dette ordtaket: god aerodynamik fremfor lav vekt. Dessuten er det en praktisk og bombesikker løsning.

Xlab Aero TT med ett reservedekk av typen Tufo Elite Jet, CO2 patron og dekkspade 🙂 

Når det gjelder flaskeholderen bak setet så ønsket jeg i utgangspunktet samme løsning som Chris Lieto, Craig Alexander og mange andre proffer og blodseriøse age groupere, nemlig å feste flaskeholderen rett under setet med strips. Det er det som er trendy, men jeg fikk det ikke til å passe når jeg hadde setet så langt fremme (jeg så mange i Kona som hadde boret hull i setet for å ha feste for stripsen, men det var jeg ikke så ivrig på). På triatlonbutikken i Kona, Bike Works gikk jeg derfor til innkjøp både av en Xlab Gorilla flaskeholder og en festeanordning for å feste det til setet (Xlab Delta Wing). Flakseholderen Xlab Gorilla er kjent for å ha meget godt feste på flaskene så hvis du først får satt flaske inn i holderen (var litt mer utfordende når den var plassert bak setet enn jeg hadde forventet) så hopper den aldri utilsiktet ut. Veldig bra!

Xlab Gorilla Cage montert på en Delta Wing. Setet har jeg byttet fra Prologo Nago Evo TT til Nago Evo tri 40 og var godt fornøyd med den økte komforten.

Min frontmonterte drikkeflaske er av typen Torhans. Nå kan de alltids diskuteres om hva som er mest aerodynamisk av en Torhans flaske og en flakse mellom armene, også kalt BTA (Between the arms), men jeg har funnet ut at jeg drikker MYE mer når jeg har et sugerør med vann i rett i nærheten, så foreløpig er det uaktuelt å velge en løsning uten sugerør. Min drikkeflakse, Torhans 20 er et produkt laget av nordmannen Tor og svensken Hans. Jeg traff de på Kona og snakket mye med Tor om produktene de har og hvilke planer de har for nye produkter. Det var spennende og om jeg får det som jeg vil så   kommer de til å levere mye mer av produktene sine til Norge. Produktene er stadig under utvikling, og for de som har hatt problemer med at masten ikke sitter godt nok og at de er litt for mye lekkasje ut av hurtigfyllingen så kan jeg si at dette er kraftig forbedret på de nye versjonene av drikkeflaskene. Jeg er hvertfall veldig fornøyd med min Torhans 20 selv om jeg har en liten tapebit rundt masten for å hindre at den falle av på dårlige veier.

Torhans 20

Min «bentobox» fra Dark Speed Works har jeg skrevet om før, og den rommer det jeg trenger (som var 8 gels, 1 energibar og en liten pose salttabletter) på en sikker og relativt aerodynamisk måte.

Jeg bruker fortsatt den god gamle Garmin 705 som sykkelcomputer som er festet på oversiden av den integrete stemmen og rett bak Torhans flasken. Watt og kadensdata blir levert av wattmåleren i Quarq Red kranken.

Sram Quarq Red

I tillegg til sykkel og det som er festet til sykkelen så har vi tempohjelp og bekledning. Tempohjelm bør selvsagt passe hodet, men også passe sittestillingen og legge seg fint ned langs ryggen. Jeg har nevnt før at kortere eller ingen «hale» er den store trenden blant tempohjelmer. Begrunnelsen er at det ikke er realistisk å kunne holde hodet i ro i 180 km, så hvis du kikker mye ned på sykkelcomputeren eller ser mye sideveis så vil en lang hale bidra negativt på aerodynamikk/luftmotstanden. Da kan en kort hjelm være bedre. Min hjelm er Giro Advantage 2, og den ble valgt litt tilfeldig, men jeg har vært fornøyd med passform på hodet og hvordan den passer sittestillingen, så jeg ser ingen grunn til å bytte den enda. Sammen med hjelmen bruker jeg Oakley XL Radar, som er nesten identiske med Oakley Rader, bare at de har 8 mm høyere briller målt fra nesen til den øvre rammen. Det gjør at du ikke ser rett i brillens ramme, selv i den dypeste aeroposisjon 🙂

Akkurat her så hadde det nok vært mer aerodynamisk med en kort tempohjelm, men normalt er jeg flink til å holde posisjonen.

Bekledningsmessig så har jeg valgt en shorts fra K Swiss og top fra 2XU. Kriteriene til bekledningen er at de skal være behagelig, lyse og sitte tight. Nå er K Swiss shortsen min riktignok rød, men jeg syntes den ser bra ut og gjør at jeg skiller meg litt ut fra mengden. Hvit er dessuten no-go på shorts fronten fordi jeg har sett så mange mindre pene eksempler på det. Jeg nevnte at tribekledning skal sitte stramt, og helst komme inn under kategorien pølseskinn. Noe av det mest håpløse jeg ser er personer med top-of-the-line sykler til 80 000 kr, sykler med en løs vindvest. En vindvest gir mye mer luftmotstand enn om 80 000 kr sykkelen byttes ut med en stålsykkel fra tidlig 90-tallet. Som alltid så er det helheten som gjelder, så om du på død og liv må ha en vindvest eller som på Norseman en refleksvest så få for all del tak i noe som sitter stramt. Selv skulle jeg ønske at toppen fra 2XU behold passformen bedre når den ble våt, for selv om den er skikkelig tight så åpner den seg litt i front og «samler luft» når jeg ligger i aeroposisjon. Det er ikke et stort problem med jeg er på utkikk etter noe bedre. På beina har jeg Lake sine nye triatlonsko med benevnelsen TX312. De har jeg skrevet om før her, men da hadde jeg ikke det store grunnlaget for å vurdere skoene. Nå har jeg brukt skoene i 3 IM og to halvdistanser og er meget fornøyd! De kunne nok vært designet enklere og mer rigide i innsteget fordi det er lett å tråkke inn en kant når du tar på deg skoen i fart, men uten om det så er det helt fantastiske sko. Stive, lette, komfortable og luftige.

Jeg syntes det ser relativt aerodynamisk ut, men toppen kunne nok hatt en bedre passform.

Og mer enn det hadde jeg ikke å si om mitt konkurranseoppsett på sykkelen, hvis jeg ikke skal begynne å gå virkelig i detaljene 😛 Nå virker det gjerne som om jeg har et utrolig høyt fokus på utstyret, men jeg vil heller si at jeg har utrolig høyt fokus på triatlon generelt. Jeg har en trener som tar seg av treningsprogrammet slik at jeg kun kan tenke på å trene, spise og kjøpe triatlongadets. Dyrt og fancy utstyr er på ingen måte en forutsetning for en god prestasjon, men det gir små fordeler. Jeg hadde ikke tatt den norske rekorden på Hawaii med en DBS Internazionale fra 1980 for å si det slik. Når det er sagt så trenger du ikke ha dyrt og fancy utstyr for at du skal ha bra utstyr. Det viktigste er sittestillingen og det er ikke avhendig av en dyr sykkel. Jeg tror at jeg kan sykle ganske nært optimalt med f.eks. Argons aluminiums triatlonsykkel E-80 vanlige hjul og rimelig girutstyr så lenge sittestillingen er god (det bør jo være et forsøksprosjekt til våren!). Jeg vil anbefale triatleter å holde utstyrsfokuset høyt, men det betyr ikke at du kun skal tenke karbon, høyprofilshjul og andre dyre løsninger. Finn en god sittestilling, ha gode og velprøvde løsninger og sørg for å holde utstyret i orden. Jeg ser overraskende mange som har svindyrt utstyr, men har en front drikkeflasken som henger og slenger (eventuelt faller av) eller blir stående i 30 minuter å vente på servicebilen fordi de ikke er i stand til å bytte dekk/slange etter en punktering. Ikke la det bli deg!

Fit for fight 😀