Med en blogg ved navn http://www.triallan.com så er det i grunn selvforklarende at innholdet roterer rundt mitt triatlonliv. Nå er mitt triatlonliv riktignok ikke så ulikt mitt virkelig liv for denne fantastiske sporten kan være ganske altoppslukende.

Likevel så har jeg en annen side som også opptar store deler av livet mitt, nemlig prosessoperatørallan. I 9. ende klasse, i en alder av 14 år så bestemte jeg meg for at det var prosessoperatør i Nordsjøen jeg skulle bli. 4 år senere satt jeg for første gang mine føtter på oljeplattformen Statfjord A som en priviligert prosessoperatørlærling i Statoil. I september er det 10 år siden og over 3,5 av de årene har jeg tilbrakt nettopp på Statfjord A.

«Så hva gjør jeg på plattformen?», er et spørsmål jeg får ofte. Enkelt fortalt så skiller vi olje, gass og vann fra hverandre. Olje laster vi til båt, gassen sender vi til St. Fergus gassprosesseringsanlegg i Scotland og vannet renser vi før vi slipper det tilbake til havet. I tillegg produserer vi vår egen strøm, drikkevann og har forskjellige hjelpesystemer for kjølig av gass, oppvarming av olje etc. Alle systemene styres og overvåkes fra et kontrollrom, og det er der jeg sitter.

Slik så kontrollrommet ut når vi hadde pyntet det til jul 🙂

Det er nok ikke så mange kontrollromsoperatører som bruker en pilatesball som kontorstol men om det er en ting kroppen min ikke tåler så er det å sitte hele dagen. Da streiker rygg og nakke.

Det er muligens ikke så lett å forstå at noen kan være lidenskapelig interessert i prosessanlegg men det er faktisk jeg. I likhet med triatlon er det for meg en perfekt balanse mellom teori og praksis, vitenskap og håndverk. Egenskapene som gjør en prosessoperatør god er i stor grad de samme som gjør en triatlet god. Den teoretiske kunnskapen må være på plass samtidig som du må kjenne prosessanlegget og forstå at teori og praksis ikke alltid stemmer overens. På samme måte så må du vite hvordan du trener riktig (det behovet kan riktignok outsourses) men også kjenne hvordan kroppen responderer.

I november har Statfjord A produsert olje i 35 år, og sammen med de to naboplattformene Statfjord B og C så har vi produsert olje for en verdi som overstiger ufattelig 1000 miliarder kroner. Statfjord A er en bauta i norsk oljehistorie og til tross for en design som var utdatert før 80-tallet så produserer vi forsatt, og det med en regularitet de fleste moderne prosessanlegg bare kan drømme om. Plattformen er trang og uoversiktelig. Noe utstyr er nytt, men det beste er gammelt, og plattformen har vært bygd om og tilpasset tusen ganger. Plattformen er mer enn en gigantisk kontruksjon av hard betong og kaldt stål. Statfjord A har sjel.

Min arbeidsplan tilsier at jeg burde dratt på jobb 4. juni, men mannskapsmangel førte til at jeg måtte dra ut 5 dager før tiden. Selvmedlidenheten var stor siden været ropte lange sykkelturer i kort-kort, samtidig som det var en spennende periode å dra på jobb. Vi har såkalt revisjonsstans, en lengre planlagt produksjonsstans for å utføre vedlikehold som ikke er mulig å gjøre under full produksjon. Kun et par timer etter at jeg landet med helikopteret begynte vi nedstengningen, som jeg overhodet ikke var forbredt på. Joda, jeg viste godt at vi skulle ha revisjonsstans, men hadde ikke vært med på nedkjøringsseminar eller satt meg godt inn i nedkjøringsprosedyren fordi jeg stengt tatt ikke skulle ha noe med det å gjøre. Derfor var jeg seriøst på hælene, og selv om vi alltid har tid til å jobbe sikkert, så vil vi rett etter å ha stengt ned prosessen være i en situasjon der alt helst skulle vært gjort i går. Plattformen er fyllt opp til randen med personell klare til å begynne med vedlikeholdet og de venter kun på at vi som er prosessoperatører skal klargjøre utstyret. Det ble noen veldig hektiske 4-5 dager med kort lunsj, null pause og overtidsjobbing. Det var faktisk ganske hardt fysisk og ikke spesielt gunstig for den småvonde hofta. Samtidig var det spennende, moro, lærerikt og noe veldig annerledes en mitt #trilife jeg lever når jeg har fri fra jobb. Det er litt snodig og det føles nesten som å vri om en bryter og leve et helt annet liv. To liv som er veldig ulike og samtidig en så stor del av meg.

Her er bilde av Subsea Viking som setter lokk på sjøvannsutløpet vårt som vi skal inspisere og reparere.

Rengjøring av oljeseparatorer er noe av de mest tidkrevende vi gjør og gassmåling og riktig verneutstyr er utrolig viktig for et langt og sunt liv. Under revisjonsstans så har vi en sjelden mulighet til å se utstyret vårt fra innsiden og det er jo litt kult da, for oss spesielt intresserte.

Gassmaskeselfie

Det har vært utrolig bra vær på land den siste tiden men vi har hatt godt være ute også. Nattskiftene blir utrolig mye lettere om sommeren siden det kun er mørkt i noen timer. Er ikke feil å se solnedgang og soloppgang hver dag men kun noen timers mellomrom.

En av det morsomste med å være på jobb i revisjonsstans er at vi kan gå opp til fakkeltippen som da har slukket. Utsikten er fantastisk!

Det er tydeligvis ikke bare jeg som er glad i Statfjord A 😀 Hjertet er skåret inn i en vegg og understreker plattformens historie og sjel.