Slanking er enkelt. Spiser du mindre enn du forbruker så går du ned i vekt. Verre er det ikke, for noe annet er faktisk fysisk umulig, altså å gå opp i vekt med kaloriunderskudd.

Selv om det er så enkelt så blir vi likevel bare større og større, og veldig få som går ned i vekt klarer å holde vekten lav. Er de bare late og har dårlig viljestyrke?

Slanking er enkelt, men det er ikke lett. Tidligere har jeg vært noe kritisk til overvektige som prøver å gå ned i vekt uten å få det til. Nå har jeg i midlertidig forstått at det er mange faktorer som bidrar til at det ikke er så lett å gjøre det enkle.

”Spis mindre/sunnere, og tren mer”, er rådet overvektig ofte møter når de skal gå ned i vekt.

Det er et skikkelig dårlig råd, for å si det mildt. Hvorfor det? Hadde de faktisk fulgt rådet så hadde det fungert, men det er et råd som i praksis er oppskriften på katastrofe. Hadde det vært et godt råd så hadde det jo fungert.

Fett i kosten har blitt uglesett siden 60-tallet. Det har spesielt vært den mettede varianten som har fått mest kritikk, men det har redusert fettinntaket over hele linjen. Les for øvrig mitt innlegg: Sannheten om et sunt kosthold – har vi blitt lurt.

Fett er utrolig viktig for oss mennesker og har mange funksjoner. Blant annet så er nivået av fett i blodet en viktig indikator for hvor sultne vi er. Har vi ikke fett i blodet så slår appetitten til for fullt og gir deg beskjeden: spis mer mat!. Og når du får beskjed om det så er det ofte søtsuget som slår inn, fordi blodsukkeret gjerne også er lavt. Og når du får den beskjeden så spiser du, enten du er klar over det eller ikke. Mellommåltidene blir større og mindre sunne, men vi har en mekanisme til å overse det. Det er f.eks. grunnen til at du statistisk sett blir slankere av å drikke H-melk enn lettmelk, selv om det er flere kalorier i sistnevnte. Det økte fettinnholdet i H-melken gjør at vi forblir mette lengre og spiser mindre. Så med andre ord, skal du slanke deg så ikke begynn med å bytte ut fett med mindre kaloririke men gjerne betydelig mer sukkerholdige varianter. Gå for ekte smør, ekte majones, olivenolje, nøtter, fet fisk etc.

Tren mer – Er råd nr. 2, som overvektige får. Det kunne for så vidt vært et godt råd, for tro meg, du kan spise virkelig mye uten å gå opp et gram når du trener 30 timer per uke. Likevel så fungerer ikke det rådet heller, statistisk sett. Faktisk så fungerer det enda dårligere enn å spise sunnere, fordi mange belønner sin treningsinnsats med å spise enda mer enn forbruket ved selve treningen. Problemet er at de begynner å trene, og da gjerne treningen som skal forbrenne så mye fett som mulig, typisk gå i ”evigheter” på en tredemølle, crosstrainer eller spinningsykkel. Utfordringen med det er at det er utrolig kjedelig, og om du er i dårlig form så er det vondt/ubehagelig i tillegg.

Å kombinere et mindre kaloririk og fettfritt kosthold med dødskjedelig trening gir resultatet; et miserabelt liv. Du går konstant sulten og gruer deg til neste gang du skal ta treningstøyet på. Det sier seg selv at det aldri er bærekraftig over tid. Når du i tillegg faktisk ikke går med et kaloriunderskudd (men bare tror det), og finner ut at etter et par uker i denne miserable tilstanden ikke har gått ned en eneste kilo, så er det lett å kaste inn håndkle. Du mister troen på at du skal kunne gå ned i vekt og mister troen på deg selv. Trøsten går ofte igjennom matfatet.

Derfor er rådet ”spis mindre, tren mer” et elendig råd, som jeg håper dere som har lest dette innlegget slutter å gi videre. Det virker ikke!

Så hva virker? Hva er mine råd?

Når det gjelder kosthold så mener jeg selv at jeg har verdens beste kosthold og at rådene der kan følges. For øvrig vil jeg presisere/legge til:

• Ikke dropp fettet
• Spis en skikkelig frokost
• Spis mye fisk og grønnsaker
• Lag en ukesmatplan og gjør innhandlingen på full mage så de søtsugstyrte impulskjøpene uteblir
• Ikke kombinere trening og slanking direkte (altså ikke dropp å spis før og etter trening)

Med tanke på råd angående trening så er det vesentlig å få opp det generelle aktivitetsnivået. Det er veldig sunt for kroppen og en god regulator av appetitt. Det viktige er å finne en aktivitet som du liker, alt annet bør prioriteres lavere. Om du faktisk liker treningen så vil det gjør at du faktisk utfører treningen igjen og igjen. Det er det som gir resultater! Om det er svømming, sykling eller løping (de to sistnevnte er mine favoritter), eller fotball (gud forby), innebandy, aerobic etc. så er det mindre viktig så lenge du finner aktiviteten du trives med. Merk at om du er overvektig og utrent så er det ikke særlig digg å løpe, så gi det gjerne noen ganger før du faktisk bestemmer deg for om det er noe du liker eller ikke. Dessuten er det stor forskjell på å løpe monotont på en tredemølle og løpe ute i flott natur med gode venner så her gjelder det å se hva som gir deg den gode følelsen.

Det er sjelden jeg ser triatleter som har holdt på med sporten et par år som er overvektige, selv om vi som utholdenhetsutøvere er mindre opptatt av vekt enn f.eks. løpere eller syklister (mitt inntrykk). Vi har stor treningsglede og siden vi ønsker best mulig resultat av treningen så ønsker vi et sunt og godt kosthold. Da vil vekten regulere seg selv, uten at fokuset er rettet mot det å gå ned i vekt.

Slanking er enkelt, men ikke lett.

Et permanent problem krever permanente løsninger. Det finnes ingen quick-fix, mirakeldiett eller midlertidige skippertak som gir de varige resultatene. Livsstilen og kostholdet må endres for alltid. Menneskets meget velutviklede overlevingsinstinkt og mekanismer er ikke tilpasset dagens sukkerholdige kosthold og svært lave aktivitetsnivå. Derfor krever det en ekstra innsats fra vår side å motvirke dette, og triatlon og et såkalt trilife er en fantasisk måte å gjøre dette på. Jeg har hvertfall aldri sett meg tilbake og elsker hver dag med flotte opplevelser og god mat 🙂