Nærmest dagelig får vi igjennom media beskjed om hva som er et sunt kosthold og hva som ikke er det, og da gjerne aller helst sistnevnte siden negative nyheter gir flere klikk enn positive. Til slutt så kan du bli sittende igjen med et inntrykk av at «alt» er usunt og helsefarlig.

Tidligere har jeg skrevet om mitt eget kosthold som jeg kaller ”verdens beste diett”. Der jeg skriver at kosthold ikke er rakettforskning, men betydelig mer komplisert enn det.

Desto mer jeg begynner å lese om kosthold, desto mer forvirret blir jeg. Klassiske kostholdsråd for idrettsutøvere er mye karbo, riktig mengde protein og lite fett. Så kommer motreaksjonen til dette med såkalt lavkarbo/LCHF (Fedon, Atkins, Paleo, Banting etc.), også for idrettsutøvere på toppnivå. Begge leirer har sine forkjempere med tilsynelatende solid forskning på hver sin kant som bevis for at nettopp sine kostholdsråd/dietter er best.

Så hvordan kan det ha seg at solide kostholdsstudier gir så sprikende anbefalinger? Etter å ha lest om utfordringene knyttet til kostholdsstudier så forsto jeg at vi i all hovedsak ikke kan stole på de. Usikkerheten er for stor siden klassiske forskningsmetoder ikke er godt egnet for noe så komplisert som kosthold, det er store individuelle forskjeller hvordan vi påvirkes av kosthold og for ikke snakke om interessekonfliktene ved at kostholdsforskning ofte er finansiert av næringsmiddelindustrien. Mer om de store feilmarginene i kostholdsforskning kan du lese i denne artikkelen.

Faktisk ble jeg lettere sjokkert og forbannet når jeg fant ut at selve grunnstammen verden har basert sine kostholdsråd på er fullstendig gal. 7-nasjonsstudien utført av Ancel Keys på sluten av 1950-tallet slår fast sammenhengen mellom mettet fett og kolesterol i kosten og hjerte- og karsykdommer. Problemet er bare at mettet fett og kolesterol ikke gir økt risiko for hjerte og karsykdommer, og at studien i utgangspunktet var en 22-nasjonsstudie der de landene som ikke passet «fasiten» ble utelatt. Dette gjaldt f.eks. Norge og Nederland som hadde god helse til tross for høyt inntak av mettet fett.

Siden den gangen har kostholdsrådene gått i feil retning. Fett, og da spesielt den mettet usunne varianten har vært mer eller mindre bannlyst fra kostholdet, og hvertfall ingenting du skal spise om du skal ned i vekt. Problemet er bare at rådet om å kutte fett fra kostholdet for å gå ned i vekt, er et veldig dårlig råd. Fett er livsviktig og har en sentral rolle i regulering av matlysten. Dette er grunnen til at du statistisk sett blir slankere av å drikke H-melk sammenlignet med lettmelk selv om kaloriinntaket av H-melk isolert sett er høyere.

Resultatet av den «skjeve grunnstammen» er at vi har erstattet et kosthold som i all hovedsak besto av naturlig, uprosessert mat med fettreduserte eller fettfrie varianter som har vært prosessert i så stor grad at nærmest alt det i utgangspunktet besto av er erstattet av noe annet. Så hva har fettet blitt erstattet med? En utømmelig liste av gunstige tilsetningsstoffer og en solid mengde sukker. Langtidskonsekvensene av de gunstige tilsetningsstoffene er det nærmest umulig å forutse, mens et høyt innhold av sukker kan jeg med en gang slå fast at er helsemessig ugunstig.

Et av de absurde eksemplene jeg kommer på er yoghurt, som i utgangspunktet består av få naturlig ingredienser (melk, fløte og yoghurtkultur) og har et fornuftig næringsinnhold med tanke på fett, protein og karbohydrater. På mitt lokale supermarked på Mallorca finner jeg 30 – 40 forskjellige type yoghurt og av de så er det kun to, som ikke er tilsatt betydelige mengder sukker (I Norge er ikke utvalget like stort, men sukkerinnholdet ofte likt). Fettet, som er både sunt, naturlig og næringsrik, er erstattet med sukker som er blant det aller minst gunstige vi kan spise.

På samme måte så har kostholdet endret seg på de aller fleste produkter slik at hele verdens vestlige befolkning mer eller mindre går på en diett bestående av mye raske karbohydrater, lite fett og et kosthold som i stor grad er «i hjel-prosessert». I kombinasjon med generelt redusert aktivitetsnivå på jobb og fritid så får vi stadig dårligere helse til tross for sterkt mengde redusert umettet fett i kosten og økt fokus på kropp, helse og kosthold.

«Sannheten» om at fett er farlig er beviselig tilbakevist for flere år siden, men det er en seiglivet myte som det vil ta lang tid å få endret. Lavkarbo-entusiastene har absolutt gode poenger, men for å få kroppen inn i en ketonisk tilstand så krever det ekstremt lite inntak av karbohydrater, som ikke er realistisk for de fleste. Debattene har da ofte vært fokusert rundt ytterpunktene høy karbo og lavt fett, eller lav karbo og høyt fett. Den gylde middelvei der helse, smak, livskvalitet i kombinasjon med realistiske løsninger blir dessverre glemt. De generelle anbefalingene når det gjelder kostholdsråd, for idrettsutøvere spesielt er fortsatt et svært høy karbohydratinntak. Dette har dessverre medført at mange av oss har en aversjon mot fett på generelt plan, og prøver f.eks. å ikke spise så mye nøtter pga kaloriinnholdet eller dropper smør på brødskiva.

Så hva er sannheten? Hva er et sunt kosthold? Det er umulig å gi et detaljert og spesifisert svar på for hva som er best for deg, din kropp og din livsstil vet vi ikke. Mitt råd er fortsatt de samme som i blogginnlegget om Verdens beste diett, men jeg vil gjerne fremheve fettet i større grad. Spis godt, spis rent og ha en fornuftig fordeling av karbohydrater, fett og protein. Balanser inntaket med aktivitetsnivået og ikke glem at det vekten ikke er det viktige, for det er helsen. Derfor er jeg ikke i tvil om at mye sunnere å spise mye med et høyt aktivitetsnivå fremfor å redusere kaloriinntaket for å holde vekten med et lavt aktivitetsnivå, selv om kaloriregnskapet blir det samme. Uprosessert Kjøtt på generelt plan tror jeg ikke lengre er helsemessig ugunstig, men vil likevel anbefale fisk i stedet for bedre miljø og ressursutnyttelse.