Toppidrett er ikke synonymt med god helse. Det kan være det, men det kan drives idrett i verdensklasse med skader, overtrening og spiseforstyrrelser. Spesielt på kort sikt kan det gå overraskende bra. God helse er utrolig viktig for meg fordi jeg vet godt tapet av livskvalitet ved tapt helse. Selv ble jeg rimelig deppa i fjor vår etter en sykkelvelt medført brukket skylder og bristet ribbein. Alt var vondt!

Siden helse er så viktig for meg så må kostholdet være like godt som treningen og restitusjonen. Hjemme hos oss så lager maten fra bunnen av med friske råvarer. Masse fisk og vegetar, og stor variasjon av grønnsaker, frø, bønner og nøtter. Blodprøvene viser gode nivåer av alt (uten jern som jeg tar jerntilskudd for) og jeg har et sjeldent høyt omega-3 innhold i kroppen, spesielt til en idrettsutøver å være. Vi har på ingen måte et «religiøst» forhold til kostholdet, men unngår i all hovedsak halvfabrikat, bearbeidet mat og viktigst av alt, sukker.

Så hvordan i huleste klarte jeg å bli sukkeravhengig på mindre enn to uker? 

Viljestyrke er absolutt noe jeg har mye av. Det må du ha for å trene så mye og prestere på et slikt nivå. Å la være å spise sjokolade som står foran meg har jeg derimot store vanskeligheter med. Jeg elsker sjokolade! For å unngå å spise det så gjør jeg det letteste trikset, nemlig unngå å ha det i huset. Gjør innkjøp på full mage, fortrinnsvis en gang i uken og etter en handleliste.

Jul, romjul og nyttår tilbragte vi i Sveio utenfor Haugesund, der både Jenny og jeg er fra. Det var det lørdag hver dag med farting fra selskap til selskap. Godteskåla sto kontinuerlig fremme og å si nei takk til bestemors sirupsnipper var uaktuelt. Vi var aktive i jula med turer hver dag i tillegg til et par timer trening daglig. Vektmessig er det ikke farlig for meg å spise sjokolade og dermed enda vanskeligere for meg å motstå suget. Selv om jeg unngikk å spise meg kvalm denne gangen så var sukkerinntaket utvilsomt alt for høyt. Det gikk så langt at når jeg åpnet kjøleskapet om morgenen for å finne meg frokost så fikk jeg utrolig lyst på firkløveren som stod på innsiden av kjøleskapsdøra. Jeg fikk rett og slett ett urolig søtsug som jeg ikke klarte å kontrollere.

Et sted har jeg lest at sukker er raskere avhengighetsskapende enn heroin. Mens det for de fleste er relativt enkelt å i unngå fristelsen av å ta seg et skudd med heroin så kan vi ikke unngå mat. Det er sukker overalt, og altfor altfor mye av det i ferdigmaten. Bak på en pakke med frokostblanding til barn leste jeg at det var 22 g sukker per 100 g, og da uten at det var sjokoladevarianten Sjokopops med 29 % sukker(!).Det finnes helt sikkert verre eksempler. Hvordan kan vi starte et barns morgen med 29 % sukker?! Ikke bare er det fullstendig krise med tanke på et stabilt blodsukker og varig energi, men det gjør også at du ikke få de til å spise usukret mat etterpå.

Sukkerinntaket tror jeg er den største helsemessige utfordringen vi har på global basis. Den vestlige delen har slitt med det en stund, og resten av verden konmer etter etterhvert som de adopterer vårt vestlige kosthold. 100 millioner kinesere har diabetes og 500 millioner er rett i forkant.

Næringsmiddelindustrien spyr ut sukkerholdig mat med stadig økende innhold. En 7 Up brus inneholder f.eks. 3 ganger så mye sukker i dag som på 80-tallet. Og grunnen til det? Den smaker enda søtere, som betyr bedre fordi med en dyp sukkeravhengighet. Hadde 7 Up beholdt oppskriften ville forbrukere syntes den hadde smakt platt og kjedelig sammenlignet med Cola og de andre brusmerkene. På den måten har sukkerinnholdet i brusen og maten forøvrig stadig økt.

Nyere forskning om tarmen viser at de tarmbakteriene som trives med sukker (og vokser/blir flere) har anledning til å gi hjernen beskjed om å innta sukker, hvis inntaket er for lavt. Det er blant annet en av grunnene til at det er meget vanskelig å stå imot sukkersuget, når inntaket er høyt, og du skal prøve å kutte det ut.

Så hva kan vi gjør med det?

Sukkerindustrien sier at svaret er at hvert menneske må gå i seg selv og spise moderate mengder (og være mer aktiv). Det er rett og slett selvkontroll som mangler! Kan svaret være så enkelt? Nei, det er det ikke. Rådet om å spise mindre og trene mer fungerer ikke (hvorfor skrev jeg om i innlegget Slanking er enkelt). Både matvareindustrien og alle salgsleddene har alt å tjene på at vi spiser så mye som mulig, og da er å skape en sukkeravhengighet veldig effektivt. Når forbrukerne i tillegg får all skylden pga manglende selvkontroll, og dermed  dårlig skyldfølelse/depresjon så blir den druknet med å spise mer usunn mat, også kalt slankespising. På den måten har matvareindustrien kommet inn i en positiv økonimisk spiral, og forbrukerne en tilsvarende negativ spiral.

Ja, vi har selv ansvar for hva vi putter i oss, men det må politiske virkemidler for å gjøre oss i stand til å ta de gode valgene. Eksempler kan være:

• Redusert skatt på grønnsaker, bønner/nøtter og fisk (og annen sunn mat, ikke liksom-sunn slankemat)
• Økt skatt på sukkerhold mat
• Forbud mot tilsatt sukker i mat rettet mot barn (eller hvertfall en meget sterk restriksjon)
• Klar merking med sukkermengde på fremsiden av produktene
• Regulering av plassering av usunne produkter i butikk og kampanjer på slike produkter
• Kampanjer med kunnskapsøkning om de helsemessige ulempene ved inntak av sukker

Inntil det skjer så må vi selv hjelpe oss til redusere sukkerinntaket. Mine beste tips er:

• Kutt helt ut sukker et par uker – Bare det gjør underverker for søtsuget og tilpasninger på smaksløkene
• Unngå å kjøp de inn og ha de i huset. Lørdagsgodis er ok, men begrens det til lørdag og ikke fredag og søndag i tillegg.
• Kjøp mat fortrinnsvis en gang i uken og etter en matplan. Gjør det når du er mett for å unngå at du tar med deg noe søtt når blodsukkeret er lavt.
• Spis deg mett på «skikkelig» mat. Næringsrik mat med høyt fettinnhold holder blodsukkeret stabilt og holder deg mett lengre. Ved å spise et godt måltid med høyt fettinnhold så slipper du å bli sulten igjen etter 2 timer og mer eller mindre kontinuerlig tenke på mat.
• Dropp light-brus. Det gir deg ikke helseproblemene som sukker gir, men bidrar til økt søtsug og dermed et økt sukkerinntak.

For min del så var det hvertfall godt å komme tilbake fra jul og nyttårsferie, inn i min egen leilighet og eget kjøleskap. Sukkeravhengighetsbehandlingen har begynt!