Drømmen om Ironman Hawaii

Overskriften på innlegget var underteksten når bloggen triallan ble startet i 2010. Tekstene var dårlige, bildene halvveis og jeg hadde 20 – 30 treff daglig. Drømmen var like fullt Ironman Hawaii, og bloggen var et verktøy for lande mine utallige tanker om veien ditt.

Hawaii ble ikke målet fordi det er triatlons fødested, den mest legendariske konkurransen eller et av verdens flotteste steder. Det ble målet fordi jeg viste at det var forbanna vanskelig å kvalifisere seg til konkurransen.

Fra Ironman Hawaii 2014

Skal du til Hawaii nå? Det er mange som har spurt meg om det. Nei, heldigvis ikke. Svarer jeg med et smil om munnen, halvveis på fleip og halvveis på alvor. Jonas nærmer seg 2,5 år og er en utrolig fin fyr. Men ikke ”ta-den-24timer-lange-reisen-til-Hawaii-fin-fyr”. Den utfordringen ville jeg verken utsette Jenny, Jonas eller meg selv for.

Et annet faktum er at jeg må velge å enten kjøre PRO eller Age Group. Nå kjører jeg PRO, og det å kvalifisere seg til Hawaii som PRO er noe helt annet enn AG. Som person så er jeg født en optimistisk realist. Jeg har tro på at jeg kan bli god nok, men er også såpass realistisk at jeg forstår at det er umulig, på det nivået jeg er nå. Derfor prøver jeg heller ikke. Å gå tilbake til AG er heller ikke aktuelt enda.

Faktum nr. 3 er at drømmen om Ironman Hawaii ikke lenger er min. Jeg har vært der to ganger og det var fantastisk. Ville det vært kult å kvalifisere meg der som PRO? Utvilsomt! Men ville det egentlig vært veldig annerledes? På et personlig plan tror jeg ikke det. Å bruke tusenvis av timer, en haug av penger og nesten alt fokus i årevis for å nå et mål jeg egentlig ikke drømmer om? Det høres ikke ut som en god idé.

Hawaii er fantastisk, og å være der under Ironman Hawaii kan ikke sammenlignes med noe annet. Den ellers så rolig lille byen Kailua-Kona begynner å vibrere og stemningen er elektrisk. For de fleste utøverne er det en drøm å være der, samtidig som de er preget av alvorets stund. For supportere, utstyrsleverandører og andre ikke-konkurrerende, så er det bare en drøm. Å mimre fra de to gangene jeg har vært der, og se bildene fra alle venner og kjente som er der nå, gir naturligvis en snikende lyst til å svømme ut fra ”Dig me beach” og ta en kaffe på Lava Java. Å være på Hawaii under Ironman Hawaii er triatleters pilgrimsferd, vårt Mekka. Det burde også være på alle triatleter ”bucket list” over destinasjoner. Utøver eller turist spiller ingen rolle.

Jeg gleder meg på deltakernes vegne og ønsker de lykke til på lørdag. Det vil komme et kort blogginnlegg med min analyse og spådommer av konkurransen asap 🙂 I mens får jeg bare gi mitt aller beste råd til utøverne de siste dagene før konkurransen. Ikke finn på noe ”lurt”, men ta livet helt med ro, følg din opprinnelige plan og prøv å nyt det så mye som mulig.

Mine tidligere blogginnlegg fra Hawaii er under:

Den legendariske kaffebåten som deler ut kaffi til de som svømmer ut
Hawaii 🙂
Å være helikopterpilot på Hawaii var jo passe kult da 😀
Black sand beach og de store skillpaddene
Før Ironman Hawaii ser du triatlonlegende rundt hvert gatehjørne. Mitt største idol i triatlonverdenen er Chrissie Wellington og det var veldig stas å treffe hun.
Parade of Nations er et fast innslag
Og maten er fantastisk! Etter oppholdet ble fish taco en favoritt på hjemmebane også.
Hawaii er avslappende. En 24 timers flytur med en toåring er dessverre ikke det.

Publisert av

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s