Vi triatleter er ofte tvunget til å planlegge lang tid i forveien. Om dette skyldes en lettere tvangsmessig trang til forutsigbarhet og måldrevenhet eller fordi konkurranser raskt blir utsolgt skal jeg ikke spekulere for mye i. Selv syntes jeg hvertfall at det er deilig å alle konkurransene på plass og alle flybilletter og hotellreservasjoner bestilt, I år har det derimot vært mer åpen og jeg hadde 15 potensielle konkurranser på listen. Nå er listen redusert til 5 konkurranser og lagt inn i konkurranseplanen.

Mål nr. 1 – Vinne Norseman. Siden nivået er så kraftig hevet de siste årene så har jeg måtte gi meg en bedre oppladning enn tidligere. Tidligere har jeg alltid stelt meg slik at jeg enten har jobbet nattskift rett i forkant, fått barn eller kjørt en fulldistanse for tett opp mot konkurransen. Derfor blir det kun halvdistanse opp mot Norseman, som et ledd i oppkjøringen.

Mål nr.2 – Når Norseman er ferdig blir det solid restitusjon (og uten å krasje 3 dager etterpå denne gangen) før jeg begynner på mitt andre mål, som nok en gang er norsk Ironman rekord, satt av Gudmund Snilstveit med tiden 8:26:20.I motsetning til fjoråret der jeg krasjet et Norseman etterfulgt av å konkurrere meg i senk med Lofoten triathlon knappe 2 uker etter så skal jeg ha god tid til neste konkurranse. Da sto valget mellom Ironman Barcelona 7 oktober eller Ironman Florida 3.november. Barcelona har jeg deltatt på 3 ganger tidligere og er det «sikre» men litt kjedelige valget. Pga enklere logistikk og en betydelig lavere kostnad ble det likevel valget.

Om IM Barcelona var litt kjedelig, så blir det kompensert av Patagonman. Chile sin variant av Norseman. Det blir et utrolig eventyr og årets opplevelsesmessig høydepunkt. Mens Norseman og Barcelona skal være de prestasjonsmessig høydepunktene så legges alle feriedager til Chile. Ikke bare blir det en utrolig opplevelse, men uoffisiell informasjon sier at jeg får konkurranse av kanskje den aller mest merriterte utøveren som noen gang har stilt opp i en Xtreme Triathlon konkurranse. Ikke er han en gammel pensjonist heller i en alder av 22 år. Alt tilsier at han burde gruse meg, så her må jeg virkelig gjøre mitt beste for å være i form. Hvem det er skal jeg selvsagt røpe når jeg får lov, men sjukt kult er det uansett.

Som oppladning til Norseman er det to halvdistanser på planen. IM 70.3 Marbella 29.april og Halv-Fet Triathlon 9. juni. Det blir også veldig moro og Lars Christian gir meg konkurranse i Marbella og forhåpentligvis Halv-Fet slik at vi får målt krefter før Norseman 🙂

Det er flere konkurranser jeg har veldig lyst til å delta på, som f.eks. Ironman Haugesund og Lofoten Triathlon extreme distance. Jeg må bare erkjenne at det vil redusere mulighetene mine for å nå mine hovedmål.

2018 blir fantastisk og akkurat passe full av konkurranser jeg gleder meg skikkelig til å delta på 😀 Hva gleder du deg aller mest til i 2018?