Konkurransen startet på verst tenkelig vis. Jeg forsov meg til ikke mindre enn kl. 13, og måtte bittert se på at konkurrentene løp rundt uten meg. Neida, det var bare marerittet jeg hadde rett før vekkerklokka ringte kl. 04:15 og jeg faktisk sto opp 😉

Svømmingen

Konkurransen startet vel heller ikke superbra i virkeligheten. Vi profesjonelle var så heldige å få svømmestart stupende fra brygga og for meg betydde det at brillene rullet ned til haka og måtte settes tilbake før jeg kunne begynne å svømme. Da var allerede feltet med de beste, halvgode og helt ok svømmerne utenfor min rekkevidde. Akkurat det var nok ikke et tap for min del da jeg uansett ikke hadde vært i stand til å henge på. Jeg ble liggende bak en som svømte i passende tempo, men hadde en lei tendens til å ”trekke” mot høyre. Første svømmeetappe er i et vann, før vi løper 200 meter og svømmer resten. Noen har spurt meg om hva som gikk galt på svømmingen, spesielt siste del. Det gikk ingenting galt på svømmingen, foruten om at jeg svømte sakte. Tror heller ikke at jeg svømte feil slik at jeg svømte lengre. Det var bare sakte svømming, og tapet til de beste ble solide 9 minutter.

Syklingen

Det var få profesjonelle som tapte så mye så da ble det sykling alene. Fordelen med det er at da kunne jeg holde mitt helt eget tempo og ha et sterkt fokus på å holde en så aerodynamisk posisjon som mulig. Skuldrene inn og hode så lavt som mulig. Sykkelløypen var i all hovedsak rask og utrolig naturskjønn. Akkurat naturen fikk jeg sett litt på når jeg sykler de to oppoverbakkene og ikke hadde blikket rettet ned på asfalten. Foruten om det så var det aero, aero og aero som gjaldt. Jeg kunne nok ha presset hardere på syklingen med tanke på watt, men vet ikke om jeg hadde fått noe igjen for det. 20 – 30 watt høyere i snitt var nok realistisk, men om det hadde medført at jeg hadde løftet hodet høyere, ikke presset skuldrene inn eller hatt en helt stabil overkropp så tror jeg det hadde vært lite å hente. Løypa var særdeles lettsyklet, med få svinger som krevde nedbremsing, men det hadde utvilsomt vært noe å hente på bedre løypekunnskap. Inn på sykkeletappen på 2:22 med en snittwatt på 250.

Løpingen

Etter å ha tatt med meg feil løpebag (tok nr. 17 mens mitt startnr. var 19), kom jeg ut på løpingen med tidenes løpebein. Det kjentes veldig lett og bra ut og jeg holdt et greit 3:35 – 3:40 tempo. Med erfaring fra IM 70.3 Mallorca i fjor, der jeg ”dauet” i en temperatur på bare 25 varmegrader, så startet jeg med en konservativ fart med tanke på min subjektive følelse. Løpingen går fra start/mål/T1/T2/Expo-området langs elva Traisen, innom gamlebyen i St.Pölten, før den går tilbake på andre siden av elva tilbake til event-området. Det føltes bare lett ut hele veien og min utfordring var å presse meg til ubehag. De siste 3 km gav jeg ekstra gass, og kunne avslutte min sedvanlige langspurt de siste 2-300 meterne. Løpstiden ble 1:15:10, som var 31 sek bedre en min tidligere pers fra Haugesund 2014. Noen nevnte at løpeetappen var 1 km for kort, men det tror jeg ikke stemmer. Min oppfatning er at løpingen verken er kort eller spesielt lett med noe løping på grus, svinger i gamlebyen, og relativt varmt vær. At jeg løp kun 2 min og 15 sek saktere enn superløper Rudi Wild sier noe om hvor bra løpingen min var sammenlignet med hva jeg har prestert tidligere.

Alt i alt så er jeg veldig fornøyd med sesongstarten og det virker lovende med tanke på sesongen videre. Fem fulldistanser fra 25.juni og frem til 2.oktober står på planen og jeg tror at jeg har et godt fysisk grunnlagt for å prestere enda bedre på en lengre distanse. Fordelen med å starte sesongen med en mindre viktig halvdistanse er å se hva som har fungerte og hva som trengs å forbedres. Svømmingen er et opplagt punkt (eget innlegg om hva som skal gjøres kommer), men slik som skiftesone etc. er også greit å få på listen over ting som må øves på 🙂