Inspirert av overskriften til Kari Lingsom sitt innlegg «Når marginene teller» og kartlegging av DNA for å optimalisere treningen, så ville jeg skrive et innlegg om når marginene ikke teller.

«Marginal gains», begrepet som fikk en oppsving av sykkellaget Team Sky, som gikk svært systematisk og vitenskapelig til verks for å gjøre absolutt alt bitte litt bedre enn alle andre. Sett i lys av resultatene til Team Sky så kan effekten av det virke overbevisende.

Vi triatleter er flink til å følge etter. Vi bruker betydelig økonomiske og tidsmessige ressurser på å optimalisere detaljene, og det brukes timevis på å google seg frem til det beste utstyret og tusenlapper på å kjøpe den inn. Høyprofilshjulsett, som bare for et par år siden var eksklusivt, er nå regelen, heller enn unntaket. På generelt grunnlag så er høyprofilshjulsett raskere enn lavprofilshjulsett og vil gi en tidsmessig gevinst. Så hva er da problemet?

Du bruker ressursene på «marginal gains», uten å ha orden på det som virkelig utgjør noen forskjell, nemlig «big gains».

Grunnoppskriften på fremgang og suksess er et fornuftig forhold mellom trening, kosthold og restitusjon.

Er treningsopplegget optimalisert for dine mål og forutsetninger?

Har du et sunt og prestasjonsfremmende kosthold?

Sover du nok og får tilstrekkelig hvile?

Kan du svare ja på spørsmålene over så er det bare til å gå videre til «medium gains». Må du svare nei, tja, kanskje eller forhåpentligvis så kan du ta en ny runde med spørsmålene helt til du får full pott.

Selv har jeg byttet ut Zipp 808 bakhjul med et Zipp Super9 platehjul, og er shitfornøyd. For en look, og for en lyd! I tillegg er det raskere. Men jeg er fullstendig klar over at besparelsen er innenfor kategorien «marginal gains» og over 180 km vil, avhengig av vindforhold, utgjøre ca. 1 min. Også jeg bruker uforholdsmessig mye tid på å jage marginer, selv om jeg i selvransakelsens navn vet at jeg har andre potensielle forbedringsområder som vil gi større gevinst, som f.eks. det å gå å legge seg tidsnok. Dette er en misforstått perfeksjonisme, som ender opp med at vi roter oss fullstendig bort i fokus på vekt, aerodynamikk og utstyr med mer eller mindre vitenskapelig virkning.

Det er ingenting galt med å bruke tid og penger på fancy utstyr, men ta gjerne en fot i bakken om hva som er den største begrensingen for fremgang og hva som er mest fornuftig å legge mest fokus på.