Du kommer aldri i mål

”Veien er målet”, er et klassisk sitat som beskriver nettopp det. At veien for å komme til målet er selve målet. Min erfaring tilsier også at det er helt sant.

Som en typisk A-type personlighet, og betydelig farget rødt, så er det å sette målsetninger og jobbe hardt for å nå målene mitt ”modus operandi”, min måte å gjøre ting på. Fordelene med det er opplagte; du kan få til ganske mye.

Når jeg i 2009 satt meg det ”umulige” målet, nemlig å fullføre Norseman, kjent som verdens hardeste triatlon, var det nettopp et slik mål A-typer som meg setter. Det var sjukt kult å nå målet, men «sjukt-kult»-følelsen var også ganske kortvarig. Nye mål måtte settes og jobbes mot. Neste mål ble å kvalifisere seg til Ironman Hawaii som tok tre år med hardt arbeid. Kvalifikasjonen og deltakelsen på Hawaii gjorde at jeg akkurat kvalifiserte meg til eliteseedingen på Norseman igjen i 2013 der målet var topp 5. Jeg kom på tredjeplass, en vanvittig prestasjon i forhold til hva jeg egentlig trodde, men tilfredsstillelsen av å nå målet varte ikke lenge denne gangen heller. Det var tross alt et par plasser lengre opp som jeg heller kunne ha tatt. Å vinne Norseman i 2014 og 2015 var på samme måte som å fullføre i 2009, sjukt kult. Jeg og resten av Team Hovda hadde jobbet utrolig hardt for det og alt stemte på konkurransedagen. Foruten om å kunne titulere seg vinneren av Norseman, få mer oppmerksomhet og muligens anerkjennelse fra spesielt interesserte, så forandret det ingenting. Det forandre ingenting med meg eller min følelse av å være fornøyd med å ha nådd mine mål.

Etter å ha trent mye og målrettet i 5 år kunne jeg slippe endelig slippe jubelen løs i 2014 sammen med min kone Jenny. Etter 5 år (+ et liv før det) med å hele tiden fokusere på hva som kunne gjøres bedre så var det ikke særlig realistisk å tro at jeg kunne skru av den bryteren. Seieren ble feiret på beste vis, i middagsbuffeten på Gaustablikk. Likevel tok det ikke lang tid før jeg tenkte på hva som kunne gjøre bedre neste gang.

Det er bare til å erkjenne; Jeg kommer aldri i mål. Jeg kommer aldri til å være så fornøyd med å ha nådd et mål, at jeg lar være å sette meg et nytt igjen. Det hadde det ikke vært om jeg hadde vunnet Ironman Hawaii eller gull i OL.

Den erkjennelsen kan virke litt sørgelig, men desto før jeg forstår det desto bedre. Det betyr at jeg må trives med veien til målet. Hver dag må nytes og følelsen av å klare de tøffe øktene må feires med en klapp på skuldrene, en kaffikopp og en aldri så liten bit mørk sjokolade 🙂

Du kommer aldri i mål – så gå en vei du trives på.