Kosthold er noe jeg er svært opptatt av. Myten om at idrettsutøvere kan spise hva som helst, uten at det har noen innvirkning er på prestasjonen, er nettopp en myte. Et næringsrikt og balansert kosthold gir opplagt bedre resultater enn det motsatte.

Å telle kalorier har jeg, foruten om kaloriene jeg spiser i konkurranser, aldri gjort. Det har gått på magefølelsen. Etter å ha slitt med magen i forkant av konkurranser som Challenge Venezia og Ironman 70.3 Haugesund, så var det i midlertidig på tide med en litt mer systematisk oppgang på matinntaket.

Min vanlige frokost består av havregrøt, kokt med litt rosiner, banan, Chiafrø og toppet med eple, solsikkekjerner, Baker Hansen Müsliblanding, mandler, kanel og smør. Det er både sunt, enkelt og fantastisk godt. I forkant av konkurranser derimot så pleier jeg å forenkle menyen noe. Da reduserer jeg innholdet av fiber og fett, som er vanskeligere å fordøye enn karbohydrater. Men hvor mange kalorier spiste jeg, og hvordan var fordelingen mellom karbohydrater, fett og protein?

Etter å ha målt opp nøyaktig mengde og lagt inn i mitt selvlagde excel-skjema så fant jeg ut at min standardiserte frokost bestående av havregrøt innholdt 1080 kCal. I konkurransesammenheng så ønsker jeg som nevnt over å innta en forenklet variant, også med tanke på tilbereding. Siden havregrøt krever kokt vann og litt tid, så velger jeg å gå for en kaldgrøtløsning. Da blander jeg havregrøten, rosin, banan med usøtet soyamelk som står over natten. Det gjøre at havregrynet er ferdig svellet, og at alt kan spises umiddelbart når jeg står opp, som igjen gjør at jeg kan sove lengre. Siden min målsetning om å være ferdig spist 2 timer før start, så vil hvert minutt brukt på tilberedning måtte gå av søvnen. Grunnen til at jeg velger soyamelk fremfor vanlig melk er at jeg tror det er enklere å håndtere for magen samt at det ikke trengs å oppbevares kjølig.

Etter å ha målt opp min første porsjon med kaldgrøt kunne jeg konkludere med at den innholdt ikke mindre enn 1426 kCal(!). Min umiddelbare tanke var at dette høres litt mye ut, men jeg hadde ærlig talt ikke peiling på hva som var normalen. Etter å ha googlet rundt en del så var tendensen at de fleste anbefalte et inntak på 600 – 800 kCal til frokost før konkurranser. Dette gjaldt også de lange konkurransene som Ironman. Jeg lå mao et godt stykke over det, noe som etter all sannsynlighet er grunnen til at jeg har følt meg stinn i magen på startstreken.

Etter å ha justert mengden til 120 g havregryn, 25 g rosin, 90 g banan (1. stk) blandet med 4,5 del usøtet soyamelk endte jeg opp med en total energimengde på 746 kCal, og i øvre sjiktet men innenfor normalen. Fremover blir dette min standardiserte frokost før konkurranser, og før de harde treningsdagene. Havregryn og rosin kan blandes ferdig i en skål og tilsettes banan og soyamelk kvelden før konkurranser, og dette vil fungere nærmest uansett hvor i verden du er og hvilke fasiliteter du har.

Hvilken frokost som er den beste finnes det ingen fasit på. Det er store individuelle forskjeller i toleranse og preferanse. Å jobbe seg frem mot en standard er likevel et at mine aller beste tips angående ernæring, på samme måte som å ha en standardisert ernæringsplan på konkurranser. Da vet du nøyaktig hva du får inn, og om det fungerer. Fungerer det ikke så må du selvsagt foreta en justering, men da er det praktisk å vite nøyaktig hva du spiste. Excel-skjemaet mitt kan lastes ned og brukes så kan du se «leke litt» med tallene og se hva alternativene dine inneholder.